Willy har vært engasjert hele livet: – Du får vilje til å være med på så mye mer

HAREID: Det hele startet i Snipsøyrdalen, hvor Willy Nesset vokste opp. Den lokale skolen ble etterhvert ble nedlagt og skolebygget sto derfor tomt. Det ønsket Willy og en gjeng med andre gutter å gjøre noe med, som på denne tiden bare var 14 år gamle. 

– Dette må vi berge, tenkte flere av oss da, sier han.

De fikk overta det gamle skolebygget, som frem til i dag er det eldste skolehuset i kommunen. 

– Vi har gjort det vi har maktet og kunnet siden 1966 for å holde skolen oppegående. 

Snipsøyrdalen Grendalag ble et resultat av engasjementet ungguttene viste den gang, og var et samlingspunkt for de som bodde i dalen. 

Engasjert tidlig

Med tiden kommer han også inn i Hareid idrettslag, ettersom han ikke var så verst til å spille fotball ifølge han selv. 

– Vi ble oppdaget noen få av oss, og var en god gjeng som vokste opp sammen. Vi har holdt sammen til den dag i dag. 

Derav vokste også interessen for organisering fram, og Willy går gradvis fra å være spiller til å bli oppmann og sitte i styret. 

Engasjementet Willy viste allerede den gang, er mye takket være foreldrene sine råd til sønnen. Det er noe han har hatt med seg videre i livet.

– Faren og moren min fortalte meg da jeg var rundt 14 år gammel at jeg skulle komme meg ut. 

– Kom deg ut, sa de. Kom deg ut og gjør noe blant folk og bygd.

En annen retning

Willy mistet broren sin, Evald, i ung alder Han omkom i en arbeidsulykke på sildoljefabrikken i Brandal. 

– Etter hendelsen fikk familien vår et godt forhold til ishavsmiljøet, og det har nok bidratt til å forme den gleden og interessen jeg har for å hjelpe til på de områdene. 

– Min andre bror tilbrakte mange år på ishavet, og det samme skulle Evald. Det lå kanskje i kortene at jeg også skulle følge samme vei, men det ble ikke noe av. 

Willy Nesset blir valgt inn i kommunestyret på slutten av 90-tallet og satt i to perioder. Han har hatt rolle som både kommunestyrerepresentant, varaordfører og ordfører. 

– Jeg har hatt en høy stemme, og slik rotet jeg meg borti politikken også på sikt. Så jeg har fått prøvd det også.

På samme tid tok han del i et firma og beskriver det selv som en travel periode av livet hans. 

– I 2007, etter at periodene i kommunestyret var over, bestemte vi oss for å etablere et eget selskap i Gdynia, Polen, som leverer mye utstyr til skipsindustrien. Der har jeg vært helt frem til nå, men har vel begynt å innse at jeg må bli gammel nå, og derfor få ansvaret over på andre hender.

Motstand på veien

I en periode hadde også Willy problemer knyttet til helsa. Først opplevde han å få hjerteinfarkt, og som følge av det måtte han gjennom en operasjon.

– Når jeg var ferdig med det og trodde alt var bra, fikk jeg vite at jeg hadde kreft. Så jeg har ikke hatt det så enkelt de siste 4-5 årene, men arbeid er inspirerende, arbeid er kjekt. Derfor holder jeg på.

– Jeg legger meg aldri ned på en sofa eller sitter i en stol. Det går ikke. Det er bedre å dø med skoene på!

Hvordan er det med fritid?

– Fritiden går til to ting. Det går til alt som jeg er med på. Jeg er jo medlem i noe som heter HaFes, en spennende gruppering som prøver å gjøre det trivelig for alle på Hareid. Og så har jeg noe som heter barnebarn, unger, kone, et hjem og alt dette her som jeg gjerne vil bruke makstid på.

Nå er Willy blitt 71 år gammel, og lørdag 31. august mottok han Kongens fortjenestemedalje. 

– Det føles litt uvirkelig ut. Jeg lever enda på den dagen. Det var voldsomt kjekt med alle tilbakemeldinger jeg fikk. En blir litt ydmyk og småskjelven. Det ble en fin stund.

–  Det er klart at jeg ikke skal ha all ære alene, derfor ble alle invitert til Ishavsmuseet i etterkant, naturligvis! Avslutter han.