Vil utfordre medisinen

VOLDA: – Jeg er redd jeg får legene på nakken, forteller Yngvil Birkeland (56).

Hypnoterapeuten snakker om skolemedisinen. Hun mener den er for konservativ og altfor lite åpen for nye ideer.

Likevel har 56-åringen inntrykk av at flere leger og psykologer tar etterutdanning i klinisk hypnose. 

Flere leger skal også ha henvendt seg til henne og bedt om å lære mer om det hun driver med.

Den nyoppstartede hypnoterapeuten viser Nærnett rundt i det nye kontoret sentralt i Volda, vis à vis kjøpesenteret Spinneriet. Her har hun også et lite atelier. 

Om litt skal det vesle kontoret bli hovedsete for såkalt hypnoterapeutisk behandling.

I år blir hun ferdig med en to årig utdanning og kan bli medlem av Norsk Forbund for Klinisk Hypnose. Det eneste forbundet for hypnoterapi som anerkjennes av Helsedirektoratet.

I videoen under kan høre Yngvil fortelle om sin erfaring med skeptikere.

Følte seg som en sil

Voldingen fikk sitt kall til alternativ behandling etter et jobbseminar i Molde. Hun underviser på kunstlinja på Volda videregående skule og maler i tillegg egne bilder. 

Til tider er det vanskelig å få all jobben til å gå opp.

— Jeg hadde gått på en smell, hadde smerter i kroppen og lite energi, sier hun.

Blodsukkeret er lavt. Birkeland svinger innom en kiosk og kjøper seg en sjoklade. Plutselig som om noen styrer kroppen hennes, svinger hun mot hylla der bladene står. 

Det er som om den lyser mot henne. Hun griper fatt i Medium, et magasin om spiritualisme.

Birkeland slår opp på et tilfeldig side. 

— Slik jeg husker det, sto det: "Føler du at kroppen din er en sil, og at all energi bare renner ut av deg? Da er kanskje en Auratransformasjon noe for deg."

Da falt brikkene på plass for henne. Dette måtte hun prøve. Seks måneder senere får hun sin første såkalte auratransformasjon. 

— Den første behandlingen endret livet mitt. 

Birkeland følte at hun fikk samle seg på en måte som hun aldri hadde opplevd før.

To år etter tar hun et kurs i Sverige for å bli auraformidler. Siden den gang har Birkeland drevet med forskjellige former for alternativ behandling. 

— I starten var jeg veldig redd for hva andre skulle si om at jeg var interessert i det åndelige.

At hun leste det spirituelle bladet skulle ingen vite noe om. 

Nå trenger hun ikke lenger å skjule sin spirituelle side.

— Jeg synes det er veldig synd

Store felter med farger går igjen i Birkelands malerier. Av og til maler hun antydninger til en skikkelse eller bygning, men liker ikke når det blir for konkret. 

Hun mener det går an å se tydelige likhetstrekk mellom kunsten hennes og virket som hypnoterapeut: Det viktige er hva underbevisstheten forteller oss. 

— Det er vel en overvekt av de som er litt like meg selv, svarer hun på spørsmål om hvordan klientellet hennes ser ut. 

Hun legger til at også noen yngre menn oppsøker hypnoterapi, men at det helt klart er mest populært blant godt voksne damer. Voldingen tror det skyldes at kvinner gjerne er mer åpne for ulike måter å finne løsninger i livet på.

— Jeg synes det er veldig synd at det er sånn. For det er mange som kan gå glipp av god hjelp fordi at de ikke tenker at dette er noe som kan hjelpe, mener Birkeland. 

 Først har de en samtale slik at terapeuten forstår hva klienten plages med. Deretter ber hun dem legge seg ned på det som ligner en sykeseng, slik at hypnosen kan begynne.

Noen ønsker å slutte med røyk eller snus, andre trenger hjelp til å håndtere angst eller på andre måter mestre livet. 

Birkeland trekker også frem flere studier som hevder behandlingen kan hjelpe personer med Irritabel tarmsyndrom (IBS).

Hypnoterapeuten får støtte fra professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, Silje Endresen Reme. Hun mener hypnose har god dokumentert effekt på tarmsykdommen. Riktignok påpeker professoren en ting:

— Det er imidlertid viktig å presisere at i de fleste studier som er gjort, er hypnosen utført av autorisert helsepersonell. Dette er gjerne psykolog eller lege.

— Ifølge loven skal alvorlige sykdommer, slik som angst, som hovedregel kun behandles av autorisert helsepersonell. Er det forsvarlig å la dem behandles av deg?

Hypnoterapeut Yngvil Birkeland forteller at hvis noen kommer til henne med en alvorlig psykisk diagnose, ber hun dem oppsøke fastlegen.

Hun hjelper klienter til å gi slipp på det hun kaller blokkeringer, altså negative tanker eller traumer som "sitter fast i systemet". 

Behandleren vil ikke si at hun kan fikse noen, men snarere at hun tilbyr en slags hjelp til selvhjelp.

— Jeg håper klienten vil få mer tro på indre styrke og på at det er inne i en selv man finner gullet, mener hun.

Snakker med underbevisstheten

Den første delen av hypnosen, induksjonsfasen, sammenlikner hun med meditasjon, mens pasienten ligger på senga ber hun dem trekke pusten dypt og slappe av. 

Når klienten slapper av, mener Birkeland hun kan ha en samtale med underbevisstheten deres. Etter seansen vil den hypnotiserte oppleve det som om de har ligget i dyp søvn.

Dersom klienten ønsker å slutte med røyk, forteller hun dem for eksempel at det er dyrt og kan ødelegge tennene deres. Man trenger gjerne tre eller fire behandlinger for å klare å slutte med en slik uvane.

— Psykologene kan hjelpe deg til å forstå og takle utfordringen din, men ikke bli kvitt det underliggende problemet. 

Det er fordi de gjerne sitter på et dypere nivå, mener hun.

Dette er ikke professoren enig i.

— Det finnes ingen holdepunkter for at hypnoterapi går ned i det underbevisste, mener psykologiprofessor Reme.

Hun forklarer videre at hypnose er en normaltilstand av svært fokusert oppmerksomhet. Det kan på mange måter sammenliknes med følelsen av å miste tid og sted som noen kan få når de blir oppslukt i en god bok, film eller aktivitet. 

I likhet med Birkeland er Reme positiv til at hypnose for mange kan være et nyttig verktøy for å redusere stress og lindre smerte.

Anestesioverlege ved Volda sjukehus, Rune Heggedal, er også positiv til hypnose som smertelindring. Heggedal har selv henvist enkelte pasienter videre til en kollega ved sykehuset som utfører hypnose. 

— Det å behandle kroniske smerter er vanskelig og ikke alle opplever at medikamentene de får fra legen hjelper, sier han. 

Siden medisiner dessuten kan ha bivirkninger, mener Heggedal det ikke er urimelig at personer med store plager er åpne for ulike måter å få hjelp på. 

— Kroniske smerter kan okkupere mye av en persons tanker og tappe dem for energi. Det kan gjøre at de positive opplevelsene i deres liv fortrenges, forklarer legen videre.

Han sier at hypnose kan bidra til å styre oppmerksomheten til pasienter med store smerter over på det som er bra.

— Hvis denne behandlingen kan hjelpe deg til å få bukt med psykiske vansker, hvorfor omfavnes den da ikke av den anerkjente medisinen? 

— Altså det handler vel litt om tradisjonen i skolemedisinen, men jeg synes at ting er under endring der også, sier Yngvil Birkeland.

Professor Reme bekrefter at det nå er en større interesse for hypnose som terapeutisk virkemiddel blant psykologer og leger.

—  Det handler primært om at det har kommet mye solid forskning på dette området de senere årene som dokumenterer effekten av hypnose, særlig når det gjelder smertelindring.

Hypnoterapeuten tilføyer at hun aldri kan få noens underbevisste sinn til å godta noe som går på tvers av dem. Det betyr at klienten må være innstilt til at det skal fungere, for at behandlingen skal ha positiv effekt.

— Hvordan kan du da være sikker på at det er din behandling som har utgjort en forskjell, hvis klienten innerst inne har bestemt seg før de kommer?

— Jeg har ingen magisk pinne som vifter med og sier at nå "klarer du å slutte". Det er mer det at jeg kan hjelpe deg til å bli enig med din egen underbevisthet om at det er lurt.