– Vil at flere jenter skal tørre å bli litt sterkere
Kristiane Larsen Strømsheim (21) og romkameraten delte samme kjærlighet for klatring, og startet «sterke jenter» sammen. Treningsgruppen møtes hovedsakelig for å klatre kilter, men fungerer også som et samlingspunkt for jenter. Strømsheim har selv opplevd at det kan være skremmende å gå bort til treningsbrettet, og at jenter ofte er underrepresentert i ekstremsport.
KLATRING: Baktanken med «sterke jenter» er å gjøre klatring og kilter mer tilgjengelig for jenter.
– Det kan ofte være litt guttastemning ved kilterbrettet, sier Strømsheim.
Kristiane Larsen Strømsheim forklarer at kilter er et treningsbrett som brukes til klatring. På samme brett, kan du klatre mange forskjellige vanskelighetsgrader. Treningsbrettet finnes over hele verden, og oppsettet kan i flere tilfeller være likt. Dette gjør at du kan klatre de samme rutene, på ulike klatresentere.
Underrepresentert i klatremiljøet
Strømsheim har selv erfart at jenter kan være underrepresentert i klatremiljøet. I flere tilfeller kan det være menn som skrur klatreruter. Strømsheim opplever at noen flytt kan være for lange for en jente på 1,50 m. Kilter er derfor en fin løsning for henne, på grunn av den store variasjonen i rutene.
– Noen flytt er lange, noen flytt er korte. Du kan velge det som passer deg, sier hun.
Strømsheim sier at det ofte er sterke mennesker som klatrer på kilterbrettet.
– Da kan det være litt vanskelig å starte. Og starter du ikke, får du ikke muligheten til å bli sterkere, sier hun.
Videre vektlegger hun at alle har vært nybegynnere. Også de som begynner å bli sterkere. Det kan også oppleves som at kilter gir rask progresjon.
En typisk kilter-økt starter med oppvarming. Kilterbrettet er ofte stilt inn på en lavere vanskelighetsgrad i starten. En person klatrer av gangen, og setter på sin ønskelige rute. Tilskuerne heier underveis.
– Når man er i veggen, så er folk sånn «kom igjen, push på!». Og det er veldig motiverende, sier Strømsheim.
Styrkende for fellesskapet
Strømsheim sier at klatring er sosialt.
– Det er et veldig fint møtepunkt, vi snakker nesten like mye som vi klatrer, sier hun.
De fleste trenger en pause mellom hvert forsøk. Imellom forsøkene prates det om beta, og andre tips og triks. Beta er fremgangsmåten for å få til en klatrerute. På slutten trenes det ofte litt kjernemuskulatur.
Strømsheim vektlegger at man sjeldent konkurrerer mot hverandre i klatring, men heller hjelper hverandre til å bli bedre. Det gjør ikke noe hva slags vanskelighetsgrad du klatrer, alle har mulighet til å bruke samme vegg, men rutene justeres. Hun påpeker at klatring er styrkende for fellesskapet, og at tillit er viktig.
– Spesielt om det klatres tau, man legger jo på en måte livet sitt i den andre personen sine hender, sier hun.
Sterke jenter møtes for kilter-trening hver tirsdag i Ørstahallen. Det har også blitt opprettet en meldingsgruppe på Facebook, hvor det er mulig å avtale tidspunkt for klatring og samkjøring.
– Når det er vær for det, vil vi prøve å arrangere dager med klatring ute, hvor det kan være litt lavterskel, sier Strømsheim.
