— Vi må reflektere over hva vi gjør nå

— Ta på svømmeføtter, og så glir vi inn.

Det sier Marko Polter, før han setter seg på et svaberg på Herøy og sklir ned i vannet.

Han peker ned på en stor og brun skog av tare. 

Skogen danser med bølgene.

— Det som er så spesielt er at det er en sunn tareskog, som er tett og fargerik, sier han.

Denne tareskogen finnes ikke lenger alle steder i Norge. Men, på Søre Sunnmøre lever den fortsatt flere steder.  

Et hjem for mange

Vi hører stadig om at livet under vann er i fare.
Havet er i krise. 

Marko har fridykket på Søre Sunnmøre i flere tiår. Han har derfor observert hvordan det går for livet under vannoverflaten.

— Vi må reflektere over hva vi gjør akkurat nå, og hvordan vi kan tilegne oss nye vaner som kan bedre fremtiden for naturen, sier han.

Hvis ikke ser ikke fremtiden bra ut for dyrene som lever i vannet på Søre Sunnmøre. 

Da dør tareskogen, levestedet for tusenvis av dyr. 

— Her er det et hjem for mange ulike kryp, som alle lever sammen, sier han.

Det håper han at de kan gjøre for alltid. 

— Folk er heldigvis engasjerte, sier han og legger til:

— Vi er flere som forstår hvor viktig det er å ta vare på livet under vann.

En bølge av engasjerte folk

Marinbiolog Erle Smedbold ved Runde miljøsenter opplever et økt engasjement for livet under vann på Søre Sunnmøre.

Hun forteller om en bølge av folk som har fått øynene opp for at dette er viktig.

— Det tror jeg har en veldig viktig effekt og en bra utvikling for havet, Sier Smedbold.

Hun mener at hvis folk klarer å holde engasjementet oppe, er det lovende for livet under vann på Sunnmøre.

Færre og færre fisk

Tross et høyt engasjement på overflaten, er det ikke mange som er klar over hva som faktisk skjer under vann, mener fridykkeren Polter.

— Vi har områder som har lidd over tid, og som sakte men sikkert har blitt skadet.

Han forteller om en tid hvor det ikke er like lett å se fisker som tidligere.

— Før i tiden kunne man dykke nesten hvor som helst og en så alltid stor fisk. Det må vi lete etter i dag, sier han.

Det blir færre og færre fisk, dersom vi fortsetter i den retningen vi gjør i dag, mener han.

Men, det er likevel håp.

Vi må se på livet, naturen og miljøet som en gave, og som en skatt, sier Polter.

— Vi bør vokte det, være en ivaretaker og en samspiller. Sånn skaper vi kultur som er basert på naturens premisser.