– Vi må få betalt for varene vi leverer

ØRSTA: – Dyrene betyr alt for meg. Men jeg kan ikke ødelegge helsa for å produsere mat til andre. 

Kristine Godø og mannen Hallvar Mo har drevet gården i Bondalen i 12 år, men innen 2034 må de legge ned driften. Grunnen er løsdriftkravet, som krever en ombygging av hele fjøset. En ombygging de ikke har råd til. 

– I praksis betyr det at fjøset vårt blir ulovlig.

Livslang gjeld

For Godø og Mo betyr løsdriftkravet kroken på døren.  

– Jeg har ingenting imot kravet, men vi kan ikke stille oss i gjeld resten av livet. De tar fra oss jobben vår. 

På gården i Bondalen har de 20 melkekyr og har i alle 12 år med drift levert elitemelk til Tine. Det betyr at de har hatt best mulig kvalitet på melken.  

– Nå går vi for sølvtine, utmerkelsen man får etter 15 år med topp kvalitet. Etter det er melkespannet med 25 år, men vi må nok gi oss før den tid. 

Godø mener det er synd at bønder som ikke har råd til å bygge om må legge ned. Hun tror mange bønder i Hjørundfjorden, Ørsta og i Volda må gi opp driften de neste årene på grunn av alle kravene. 

– Det er dette vi lever og ånder for. Jeg skulle bare ønske vi ble satt litt mer pris på, sier Godø om gårdsdriften.

Siden 2000 har antall gårdsbruk gått kraftig ned i Norge, og er nærmest halvert i Ørsta. Samtidig har Norge blitt avhengig av å importere mat fra utlandet. Selvforsyningsgraden har de siste årene ligget på rundt 40 prosent, mens regjeringen har et mål på 50 prosent. Det viser tall fra forskningsinstituttet nibio.no. 

Én krone økning på 40 år

For Godø er det største problemet at politikerne ikke anerkjenner jobben de gjør. Familien er avhengig av at mannen til Godø jobber fulltid ved siden av gårdsdriften. Ettermiddager og helger går til gården. 

På åttitallet fikk moren til Godø 4,84kr per liter melk. I dag får Godø 5,78kr per liter, med alle tillegg.  

– Kraftföret er dyrere, dieselen er dyrere, men vi får ikke mer betalt for melken vi leverer. Jeg forstår ikke logikken, sier Godø om prisutviklingen. 

Øke norsk matproduksjon

Under den årlige Hjørundfjord mat- og kulturfestival ble det avholdt debatt med temaet økt matproduksjon i Norge. Representanter fra alle stortingsparti var til stede, og lovordene var mange. Samtlige politikere var enige om at norsk landbruk må styrkes, og bøndene få bedre betalt. Alle hadde imidlertid ikke like klare svar på hvordan de skulle oppnå dette.

– Å bygge nytt er en investering.

Birgitt Oline Kjerstad er Stortingsrepresentant for Møre og Romsdal SV og mener det er viktig at bøndene er villig til å investere, samtidig som de får statlig støtte.

– Vi må ha en kombinasjon av at de får betalt for varene i butikken, sammen med jordbruksstøtten. Små bønder må gjerne ha flere bein å stå på, altså en jobb utenom. Å bygge om er en investering.

Kjerstad mener at alle fjøs burde legge om til løsdrift. 

– Det er ikke god nok dyrevelferd å stå fastbundet 365 dager i året, sier Kjerstad.

For Godø og mannen er ikke det realistisk. De jobbet med endringene i mange år, men får ikke økonomien til å gå opp.

– Det hadde vært fint om det kom penger sammen med alle kravene.

– Vi trenger ærlige tall.

Tor Jacob Solberg er leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og var også deltaker i debatten. Han var tydelig på at det viktigste politikerne kan gjøre for bonden er å få inn ærlige tall for jordbruksnæringen. Det vil si at tallene politkerne bruker for å beregne bøndenes arbeidstimer og inntekt skal gjenspeile den faktiske situasjonen for bøndene. 

– Nå får politkerne tall som er oppblåste, som viser at bonden tjener mer enn det vi faktisk gjør. 

Under bondeopprøret i 2021 lovte regjeringen å fikse denne ubalansen, noe som ikke har skjedd.

Solberg avslutter med en tankevekker til det norske folk.

– Det er også definerende hvordan vi som verdens rikeste land opptrer. I verste fall kan vi kjøpe mat ut av munnen på folk som trenger den mer enn oss.

En usikker framtid

Kristine forteller at de er usikker på hvor lenge de kan opprettholde driften. Hvis de skal fortsette er de avhengig av at Hallvar kan jobbe mer på gården. 

– Gården burde vært fulltidsjobben, og heller supplert med jobbing på siden. Nå er det omvendt. Det er ikke slik det skal være.