-Vi hører dårlig hele gjengen

ULSTEIN: I den store kantinen med utsikt mot sjøen sitter pensjonistene rundt ulike bord. Ulstein har en sentral rolle i tilflyttingen til kommunen, og pensjonistene kommer fra hele Norge. Sammen med møteplassen pensjonistene har, pleier Ulstein Group å arrangere underholdning for dem. Men den største grunnen til at pensjonistene er der, er for å møte hverandre.

– Det er jo mest for å kunne møte hverandre, sier Andreas Ringstad, Ulstein-pensjonist.

Samtalen går lett om hvordan det var å jobbe på Ulstein, og den nye pensjonisttilværelsen.

Kan være litt kjedelig å være pensjonist 

Andreas Ringstad (84) er født og oppvokst i Ringstaddalen i Ulstein. Han startet å arbeide i 1961, og pensjonerte seg i 2015.

– Da synes jeg det var nok, da hadde jeg jobbet mange forskjellige steder, sier Andreas.

Andreas arbeidet helt til han pensjonerte seg som 75-åring.

– Jeg har jo lurt meg med, når jeg pensjonerte meg jobbet jeg i Rolls-Royce. Men jeg har jobbet på Ulstein mekaniske verksted. Så lenge det ikke står en mann i døren og vinker meg ut, så går det bra, tuller og ler Andreas.

Andreas forteller at han holder på å bygge ny terrasse. Han synes livet som pensjonist kan bli litt kjedelig uten prosjekter.

– Når man blir tom for arbeid hjemme, må man bare kjøpe seg litt arbeid, ler Andreas.

Tilflytting på 70-tallet

Ulstein Group har vært med på å få folk fra hele Norge til å flytte til Ulsteinvik. Spesielt var det mange nordlendinger som flyttet sørover til Ulstein for arbeid.

Åge Cato Fredriksen (57) er opprinnelig fra Glomfjord, sør for Bodø. Han flyttet til Ulstein for å arbeide i Ulstein Group. Åge forteller at han har vært med på å bygge 150 båter.

– Jeg flyttet jo til Ulsteinvik som 19-åring, så dialekten min er helt vekke. Det var mange som kom fra Nord-Norge den gangen for arbeid. Det er som oftest for arbeid man flytter til Ulstein, ler Åge.

Ståle Flotterøy kom til Ulstein fra Nord-Norge i 1971, også for å arbeide på Ulstein.

– Det var jo for betalingen. Jeg jobbet i Nord-Norge som elektrikerlærling for 4 kroner og 50 øre timen. Så skulle jeg få 9 kroner og 22 øre timen hvis jeg kom hit. Da tok jeg hurtigruten sørover, forteller Ståle.

I Ulstein jobbet han som platerarbeider og arbeidsleder.

Andre tider, andre protokoller

 Flere av arbeiderne har dårlig hørsel. Det viser seg at dette er noe typisk for arbeidere fra denne tiden.

– Du vet, vi gikk ikke med hørselsvern i starten. Så vi hører litt dårlig. Hørselsvernet kom ikke før godt inn på 70-tallet, sier Ståle.

– Nesten alle av vår generasjon fikk hørselproblemer, forteller Andreas.

Ståle forteller at de fikk utdelt noe stykker av bomull som de kunne dytte i ørene hvis de ville. 

Det viser seg at det heller ikke var vanlig å bruke hjelm på den tiden.

– Hjelm? Nei, det var ikke hjelmpåbud den gangen. Vi hadde «båthode», som vi kalte det. Det er vel likt det som er sveisehjelm i dag. Sånn med glass foran, sier Ståle Flotterøy.

– Det var mye av det som het sveiserblindhet. De blå flammene har ultrafiolett lys. Det skjer litt det samme som når man blir snøblind. Det var en del av det, sier Andreas.