Verdens poesidag utvider vår verden

HOVDEBYGDA: - Vi trenger språket - alle sammen, hele tiden. Det forteller oss hvem vi er, språkentusiast Runar Gudnason.

Han forteller om en over gjennomsnittlig språkinteressert familie. Særlig besteforeldre hadde stor fortellerglede og fulle av språklig humor. Entusiasmen for ord er imidlertid ikke tilfeldig - med nynorskens far gjemt lengre opp i familietreet. 

- Mormor er i Ivar Aasen-slekta, så dikt og kunst har naturligvis alltid vært viktig for oss. 

Musikeren ser betenkt ut vinduet på kontoret. Rommet er fylt med vinylplater, boksamlinger og annet kunstnerisk dekor - et kreativt hjørne om du vil. Kontrastene mellom lune og trygge Hovdebygda, og omverdenen, kunne knapt vært større for tiden.

På spørsmål om hvor mye makt språk bærer, drar han frem et høyest relevant eksempel.

- Verdens mektigste person akkurat nå er dessverre veldig flink til å bruke språket til sin fordel. Han gjør det ved å lyge og forvirre, og det er et klart eksempel på hvor uhyggelig mye makt som ligger i språket vårt, sier Gudnason og sikter til USAs president Donald Trump.

I en stadig mer uforutsigbar verden, er ord blitt et ekstra stort virkemiddel å søke trøst hos. På det som var FNs internasjonale poesidag fredag forrige uke, føltes det mer relevant enn noen gang å reflektere over hvordan vi blir påvirket av hverandres språk. 

- Ord kan fungere som et speil, og man finner gjerne trøst i det som minner om en selv. Livet er i utgangspunktet en helt urimelig greie - du blir født og så skal du dø. 

- Det er mange måter en kan prøve å forstå denne lille tida vi har på jorda, og for noen av oss er kunst den beste. 

Noen bruker religion, andre kunst

FN-organisasjonen, UNESCO, markerer internasjonal poesidag for å fremme viktigheten av språklig mangfold og poesi, og hylle denne delen av vår kulturhistorie. Gudnason er ikke i tvil om markeringens relevanse. 

- En tenker kanskje at det ikke lenger er så mange som leser tradisjonelle dikt og poesi, men det stemmer ikke helt. Stort sett tar alle imot lyrikk hver eneste dag - blant annet gjennom musikk. Og denne kunsten lærer oss mye om oss selv, om hverandre. Det er en måte å utvide sin verden på.

Han forteller videre om hvordan noen av de første og største dikterne, blant annet Ovid og Homer, i sin tid var musikere - til manges feiloppfatning. 

- Ordet lyrikk henger sammen med bruk av instrumentet lyre som de spilte og sang til. Alle dikt ble fremført som musikk - det var en muntlig tradisjon, forklarer skaperen av dokumentaren Eg har ord.

Med den samme særegne evnen til å skape formål, forene, filosofere, sammenligner Gudnason kunst med religion. En livsstil med troen på noe større enn seg selv. 

- Jeg er ateist, så for meg finnes det ingenting etterpå. Men heldigvis har jeg kunsten som kan fylle livet med mening. 

- Her er det poesidag hver dag, smiler Gudnason.