– Burde ikke bruke eldre lokaler som ikke er tilrettelagte

– Jeg har forhåndsstemt. Både parkering, adkomst og lokalet var bra, men jeg synes valgavlukkene er for små. Jeg har en mindre rullestol, men det er mange som har større. Da er det mer utfordrende å bevege seg rundt.

Det sier Olav Amund Myklebust, leder i Norges Handikapforbund avdeling Nordvest. Han føler at tilrettelegging i valglokaler er avhengig av tilfeldigheter.

– Jeg opplever valg av lokale som litt tilfeldig fra år til år, og at det er for lite gjennomtenkt. Jeg synes ikke man burde bruke eldre lokaler som ikke er tilrettelagte, slik som enkelte kommuner har, sier Myklebust.

Han har fått signaler fra andre i sin region som reagerer på vestlandskommuners valg av det de mener er dårlig tilpassede lokaler.

Skal være godt tilrettelagt

Nærnett har kontaktet de ulike kommunene på Søre Sunnmøre. På Hareid har de investert i nye urner og stemmeavlukker som er universelt utformet.

– Avlukkene er utstyrt med lys, blindeskrift og er i to høyder. Stemmelokalene er i første etasje, og med gode ramper. Det er mulig for personer med funksjonsnedsettelse å kjøre helt inntil inngangene, sier valgansvarlig i Hareid kommune Erlend Friestad.

Også Elin Muren Rokstad i Sande kommune og Janne-Marit Myklebust i Ulstein kommune opplyser om ekstra tiltak som sikrer at alle skal få avlevert sin stemmeseddel.

– I de universelt utformede avlukkene er partinavnene påført med både med vanlig skrift og med punktskrift. Og punktskrifta har vi faktisk fått bruk for og fått testa ut at fungerer, så det vil vi anbefale andre til å ha også, sier Myklebust.

– Oppfyller ikke alltid alle krav

– Det er ikke alltid at kommunene oppfyller alle krav, og det er mulig for kommuner å gjøre unntak dersom det er grunner til det, sier forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

På oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet undersøker han i hvilken grad representanter for personer med funksjonsnedsettelse er med på å avgjøre plassering og utforming av valglokaler. I tillegg undersøker de i hvilken grad personer med funksjonsnedsettelser i praksis kan stemme på lik linje med andre.

– I tidligere undersøkelser har kommunene svart at de oppfyller kravene. Det vi prøver nå er å kartlegge prosessen grundigere, og reiser til utvalgte kommuner for å se hvordan valglokalene til både forhåndsstemming og valgdagen er utformet, sier Saglie.

– Ikke hatt møter med rådet

Varaordfører i Volda Sverre Leivdal (Ap) er også leder i rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Han forteller at kommunen ikke har hatt møter der rådet har vært direkte involvert.

– Men lokalene i Volda kommune er valgt for å støtte behovet for universell utforming. Alle stemmelokalene skal være fullt tilgjengelig, sier Leivdal.

– Hva tenker du om utfordringene som Olav Myklebust skildrer?

– I utgangspunktet er eldre lokaler et bra alternativ, men dersom de har mangler som skaper unødvendig hindringer er det fryktelig uheldig. Jeg kan kun snakke for Volda kommune, og rådet fornøyd med utformingen på valglokalene her, sier Leivdal.

Reiser til kommuner for å undersøke

Forsker Saglie forteller at besøk til kommunene gir bedre inntrykk enn det kommunene selv rapporterer.

– I forrige uke besøkte jeg et forhåndsstemmelokale hvor kommunen riktignok hadde en rampe for rullestolbrukere. Men rampen var veldig smal og med en krapp sving slik at den ikke var så veldig godt egnet, mener Saglie.

På grunn av pandemien kan det være at kommunene bruker eldre, større lokaler for å opprettholde avstand.

– De er ikke alltid like lett å tilpasse, da det er mange flere faktorer som kommunen må ta hensyn til, sier Saglie.

Forskningsrapporten kommer i desember 2021.