Ulstein Group om konskevensene etter Ukrainakrigen

ULSTEIN: Det har vært svært tøffe tider for de som arbeider i shippingbransjen de siste årene. Krig i Ukraina og økonomisk uro har ført til kraftig prisstiging i internasjonal handel. 

– Når prisen på energi både tredobles og firedobles, gjør det at det blir ekstremt dyrt å produsere, forteller Jose Jorge Garcia Agis, markedsanalytiker i Ulstein International, en del av Ulstein Group.

Ulstein Group arbeider med skipsdesign, skipsbygging, og systemløsninger for skip. De er mest kjent for sine offshoreskip, men har den siste tiden skrevet kontrakt med ThyssenKrupp for en mulig kontrakt for å bygge fregatter. 

Det startet med sjokket, etter at Russland gikk inn i Ukraina

– Prisene på råvarer eksploderte. Dessuten var det stor uro flere måneder etterpå. Få selskaper kjøpte båter, fordi de ikke visste hva som skulle skje. Det var også vanskelig å få tak i varene som var kjøpt, sier Agis.

Etter tre til seks måneder så de at de høye prisene på råvarer fortsatte, men også at energiprisene steg.

– Dette var delvis grunnet inflasjonen. Effekten av dette var mindre tilgang på energi og mindre tilgang på råvarer som stål og korn sier Agis.

Problemet med metaller som stål og aluminium er at det krever enorme mengder energi å produsere.

Havvind

­–Europa har vært avhengig av Russland på energiforsyning, sier Agis.

Etter konflikten i Ukraina har Europa måtte bygge et nytt nettverk med leverandører av gass. Blant annet har Norge økt sin andel av gass til Europa.

Dette har resultert i at flere europeiske land har økt sine ambisjoner for produksjon av havvind, og har åpnet for nye vindfelter i sine farvann. Dette gjelder både Danmark, Tyskland, de baltiske landene og Polen.

– Resultatet er at det nå investeres mer i havvind enn tidligere, sier Agis.

Økt investering på forsvar

Som følge av krigen og den geopolitiske situasjonen har USA stilt krav om at NATO-landene skal øke sine forsvarsbudsjetter.

Dette betyr at det blir investert flere milliarder kroner ekstra per år på forsvaret. En del av dette er sjøforsvar.

Dette ser vi allerede direkte effekter av i Norge med at de skal bestille fem-seks fregatter. De har også økt sine bestillinger av ubåter med to ekstra båter, og 28 standardfartøy.

For tiden pågår det ein konkurranse mellom fire ulike aktører om å vinne ein kontrakt på bygging av fregatter for den norske marine.

– Om det ikke var krig i Ukraina, hadde nok Norge uansett investert i nye fartøy. Men kanskje ikke i det tempoet som vi ser nå, sier Garcia Agis.

Ulstein og thyssenkrupp er ett av fire alternativer som leverandør på de nye fregattene som skal bygges.

– Dette er jo noe vi i Ulstein kjenner på, siden vi kanskje skal lage noen av dem. Oppdraget kan også gå til noen av våre konkurrenter. Samtidig, hvis det blir noen av våre konkurrenter som skal bygge båtene til det norske sjøforsvaret, er det ikke i det markedet vi jobber mest i. Så vi har en enklere posisjon, sier Garcia Agis.