Tilleggspoeng påvirker studievalg

ULSTEINVIK: Under en paneldebatt på Sunnmøre folkehøgskole ble ni ungdomspolitiker fra ulike partier stilt spørsmål om det nye opptakssystemet.

Du kan lese om alle endringene i opptaksystemet her: Endring i opptaksystemet

Ungdomspartiene som deltok var Rød Ungdom, AUF, Sosialistisk Ungdom, FpU, Unge Høyre, Unge Venstre, Grønn Ungdom, KrFU og Senterungdommen.

Alle ungdomspolitikerne var enig i at dagens system resulterer i kunstig høye snitt og at det er på tide med en endring.

– Fjerning av poengene er et steg i riktig retning, men vi må skaffe et nytt opptakssystem som fungerer bedre enn det som er i dag, sier Unge Høyres representant Sahra Ismail Hindise

Rune Hovde, rektor ved Møre Folkehøgskole i Ørsta er enig i at det trengs en endring i det nåværende opptakssystemet, men er uenig i regjeringens argumentasjon for å belønne militær førstegangstjeneste. 

– Det er ikke alle ungdom som får muligheten til å komme inn i forsvaret, da får du heller ikke muligheten til å hente deg det tilleggspoenget. Det synes jeg er en dårlig løsning, mener Hovde.

Rektor på Sunnmøre Folkehøgskule, Arnt Ole Grimstad, er enig i argumentet til Hovde og mener at om opptakssystemet skal endres bør alle tilleggspoengene fjernes.

Blant de unge politikerene var det bare Grønn Ungdom og KrFU som var enige i at det skaper en skjevfordeling når man belønner førstegangstjeneste, men ikke et alternativ for de som ikke er kvalifisert til militæret. 

– Dagens ungdom trenger ikke bare utdannelse, men også dannelse, sier KrFU-representant Erik Rønhovde.

Resten av ungdomspartiene mener at tilleggspoengene for folkehøgskole medvirker til å skape et kunstig høyt snitt. De mener ikke at folkehøgskole ikke har en verdi, men mener at flertallet av de som søker, gjør det for andre grunner enn å tjene tilleggspoeng.

Dette mener folkehøgskoleelevene

Folkehøgskoleelevene på Sunnmøre folkehøgskole, Ulrik Lien Jomaas og Dina Gaupås Aas er helt enig med ungdomspartiene i at dagens snitt er kunstig høyt. 

– Jeg synes det gir mening om realfagspoengene mine skal hjelpe meg inn på et studie som er realfagsrettet, men rart om det skal hjelpe meg inn på psykologi eller lignende, forteller Jomaas.

Dina Gaupås Aas tror det vil bli mindre attraktivt om tilleggspoengene blir fjernet.

– Det handler om at folkehøgskole er med på å danne oss, bygge grunnleggende verdier, utvikle oss som mennesker og samarbeid. Det er også viktige kvaliteter i arbeidslivet, forteller hun.

Hvordan blir videregående skole påvirket?

– Jeg synes det er mye samfunnsmessige ressurser som blir bortkastet av at elever går i flere år for å samle poeng, mener rektor ved Volda videregåande skule, Trond Hjelseth.

Hjelseth tror endringen vil gjøre at elevene stiller likere, og at det vil skape en større rettferdighet når man søker høyere utdanning.

Siv Heidi Osvall, realfagslærer på Volda videregåande skule synes det er bra at realfag fortsatt vil belønnes med to tilleggspoeng, men tror ikke poengene er avgjørende for et godt snitt og ikke vil utgjøre en skjevfordeling.

Elever ved videregående skole i Volda tror vedtaket kan gjøre det vanskeligere for dem å søke seg inn på konkurransepreget studier.

Videregåendeelev Marte Olava Ertrevåg forteller at flere medelever har valgt realfag på grunn av studiepoengene, og ikke fordi de skal studere realfagsrettet i høyere utdanning.

Johanne Ramsli Gjethammer tror flere vil velge bort realfag når tilleggspoengene halveres. 

– Det er vanskelige og krevende fag, så motivasjonen ligger litt i poengene, forteller Gjethammer.

Medelev Mia Vatne Aa tar selv realfag på skolen, men forteller at hun til neste år velger det bort om tilleggspoengene fjernes. Hun har også fått inntrykk av at flere medelever føler at de har dårligere tid og er stresset med tanke på høyere utdanning.