Tilbake etter 50 år: - Du kommer ingen vei hvis ikke du tar drittjobbene

VOLDA - Første uken av journalistikkstudentenes praksisperiode går mot slutten. Helgen står på trappene, men først samler redaksjonen seg til den ukentlige quizen.

Brått flyr døren opp og syv eldre karer kommer inn. 

I en tid preget av AKP (m-l) og EF-strid, var denne gjengen det andre kullet som utdannet seg som journalister i Volda. De tilhørte en klasse på 37 personer, som ble uteksaminert i 1974 fra det som den gang het Møre og Romsdal distriktshøgskule Volda. 20 år senere ble skolen slått sammen med Volda Lærerhøgskule og blir til Høgskulen i Volda. 

Nå har kompisgjengen vendt tilbake til studiebygda for å mimre med gryende journalistspirer.

— Jeg husker at flere av oss syntes det var litt rart at utdanninga ble lagt til akkurat Volda, hvor det ikke var så mye å se rundt seg av mediene.

Det forteller Per Fjeld (70), som blant annet jobbet i Stavanger Aftenblad etter de tre årene i Volda. Han var den yngste i klassen, rogalendingen tok fatt på utdanningen allerede som som 18-åring.

Dagens tredjeklassinger sitter som tente lys, flere stiller spørsmål. En lurer på om 70-tallets studentkollektiv også hadde artige navn, slik som mange rundt i bygda har i dag. Når en av de eldre forteller om gode minner fra kollektivene Villa Vellyst og Tortilla Flats, knekker både unge og gamle sammen i latter.

Skarpe diskusjoner

De årene Fjeld og de andre studerer i Volda, vies det mye plass i studentavisa Peikestokken til blant annet kampen om selvbestemt abort. Også Yom Kippur-krigen omtales. Langt hår og litt tjusktete klesdrakt kjennetegnet dem som drev med mediefag, forteller de tredejeklassingene.

— Folk sto rundt i gangene og solgte bøker fra både Oktober og Pax med den største selvfølgelighet, minnes han.

Fjeld legger til at spørsmålet om norsk EF-medlemskap var noe mange var opptatt av.

En annen tilføyer at selv om de kunne diskutere så fillene føyk, var hele 74-kullet som en stor familie. Når han trekker frem miljøet som noe av det beste med studietiden, nikkes det anerkjendene fra forsamlingen.

 Når de ikke var på skolen eller diskuterte politikk, spilte de fotball eller badet. Å gå tur opp Rotsethornet var også populært. 50 år senere ser mange studenter fremdeles på fjellturen som et slags rituale. I likhet med årets kull, var heller ikke studentene fra 1974 fremmed for å ta seg en fest.

— I helga var det standard der vi bodde å kjøpe to kasser øl, sier Terje Solheim (73) og trekker på smilebåndet.

Han hadde egentlig lovet sin mor å ikke bli journalist, da hun mente det var en tvilsom arbeidsstil.  Etter å ha hørt om utdanningen i Volda fra yrkesrettleder, endret han mening.

På vei ut av klasserommet sier Fjeld at han godt kunne ha snakket med studentene hele dagen.

— Jeg synes det er kjempeinspirerende.

Hui og hast

Men nå er det duket for en omvisning av Sivert Aarflot-bygget, hvor avdeling for mediefag holder til. Skrivemaskiner og fremkallingsvæske er for lengst pakket bort, isteden lyser PC-skjermer mot Voldaveteranene.

— Utdanningen vår kom i sving i hui og hast. Det skortet på lærere, forklarer Fjeld.

Han tror det er noe av grunnen til at flere av dem han gikk i klasse med den gangen hadde vanskeligheter med å finne relevant jobb etter utdanningen. Solheim forteller at noen valgte å studere andre ting etterpå, mens andre fant ut at kommunikasjonsbransjen passet dem bedre.

— Ikke alle endte opp med jobb i mediene, men jeg tror likevel alle dro nytte av årene her, sier han.

 Selv begynte han i Oppland Arbeiderblad. Her hadde også faren jobbet og farfaren hadde vært redaktør.

— Nå har jeg inntrykk av at utdanninga er mye proffere, sier Fjeld.

Klar beskjed

Det er imiderltid ikke alle utveklingstrekkene innenfor medieverden 70-åringen er like begeistret for. Han understreker at det er en utfordring at mange ikke evner å skille løgn og sannhet på sosiale medier. Fjeld sier videre at falske nyheter, samt krigene som herjer rundt oss, gjør at det nå stilles strengere krav til journalistenes nøyaktighet.

— Kritisk sans er viktigere enn noen gang, poengterer han.

Det er særlig en ting som de seks fra 1974-kullet håper dagens journalistikkstudenter vil sitte igjen med: Du kommer ingen vei hvis ikke du tar drittjobbene. 

Per Fjeld utdyper at det er mengdetrening som gjelder for å bli en god journalist. Det å melde seg til å skrive notiser, videreformidle informasjon fra politiet eller skrive mindre saker raskt og pålitelig, er etter hans mening en god måte å gjøre seg bemerket som fersk i yrket.

— Hva kommer dere til å sitte igjen med da, etter å ha sett hvordan utdanningen har blitt?

— Skal vi begynne her igjen kanskje? ler Solheim.