–Tanken er å få klær ut av restavfallet

ULSTEIN: Nina Sævik (43) jobber for Søre Sunnmøre Reinhaldsverk (SSR). Hun forklarer at bakgrunnen for lovforslaget, er at for mye klær og tekstiler havner i restavfallet.

- Tanken er å få klær ut av restavfallet, sier hun.

For bare noen uker siden, fikk SSR på plass en beholder der kan folk kaste ødelagte klær og tekstiler som skal gå til materialgjenvinning.

Sævik forteller at det har kommet inn mye klær og tekstiler i løpet av denne tiden. 

– Det er mer enn vi trodde, etter disse få ukene. Det er bra, sier hun.

Sævik sier det er greit å ha et system hjemme. Klær du ønsker å kaste, som er ødelagte, kan du ha i en pose. 

– Og når du likevel skal opp hit med andre ting, så kan du ta det med deg, sier hun. 

Sævik forteller at det ikke er alt av klær som kan material-gjenvinnes, med dagens teknologi. For eksempel klær med paljetter, eller syntetisk stoff som for eksempel badeklær og treningsklær. Det som kan materialgjenvinnes, er først og fremst rene naturmaterialer. Som bomull, silke, lin og ull.

– Vi kan også ta imot litt blandet materiale. Det kan for eksempel være litt polyester, forteller hun.

– Vi vil gjerne at folk putter det i en gjennomsiktig pose. Det er fordi vi tar en kvalitetssjekk før vi sender det videre igjen, sier hun.

Helt naturlig å kildesortere

Svanhild Sporstøl (81) har blitt kjent med den nye loven om sortering av tekstilavfall. Hun forteller at hun samler brukte tekstiler i en pose, og leverer dem til nærmeste renholdsverk. 

Sporstøl påpeker de enorme kleshaugene i Chile, som har fått mye oppmerksomhet i media. Tidligere har hun ikke tenkt over hvor stor påvirkning klær faktisk har. 

– Når man ser og leser hvor mye disse kleshaugene forurenser, sammenlignet med flytrafikken. Det er skremmende, sier hun.

Selv om det kan være tidkrevende å rengjøre plast før den sorteres, er kildesortering en helt naturlig del av hverdagen for Sporstøl.

– Jeg er så gammel at jeg får dårlig samvittighet av å ikke gjøre det. Og så har jeg jo god tid, sier hun lattermildt.

Samtidig kan hun være skeptisk til hvordan avfallet behandles videre. Spesielt når hun legger ned mye arbeid i kildesortering, i håp om at det skal bli bedre.

– Det er bare å håpe at de som håndterer det videre, også tar det på alvor, sier hun.

Tilbake på miljøstasjonen til SSR påpeker Nina Sævik at vi har blitt flinkere til å sortere det vi kaster.

– Av det vi kastet i 2023, ble 63 prosent materialgjenvunnet. Med tanke på EU-målet om 65 prosent materialgjenvinning av husholds-avfall innen 2035, ligger vi i SSR-området dermed godt an, sier hun. 

Sævik forteller at det har en funksjon at noe avfall går til forbrenning. 

 – Det restavfallet vi har her, kjører vi til Ålesund. Så går det til forbrenning og blir til varme i hus, kontorer og skoler, sier hun. 

Jordas overforbruksdag

Sævik forteller om Jordas overforbruksdag, en markering som finner sted hvert år. I fjor falt den på 1. august – datoen hvor vi hadde brukt opp jordas naturressurser for 2024.

– Fra den dagen og ut året levde vi på lånte ressurser, forklarer hun.

Vi mennesker bruker alt for mye av råvarene til jordkloden, forklarer Sævik. 

– Vi nordmenn har et veldig høyt forbruk, langt over gjennomsnittet i Europa. Hadde alle levd som oss, ville vi trengt tre og en halv jordklode, sier hun.

En melkekartong kan gjenbrukes syv ganger!

Hva vil du si til dem som sliter med motivasjonen til å kildesortere? 

– Jeg kan kjenne meg igjen i den holdningen om at når man vil kaster noe, forsvinner det litt ut av syne og ut av sinn, sier Sævik. 

Sævik påpeker at det vi kaster, ikke forsvinner – det fortsetter sin reise lenge etterpå. En melkekartong som kommer fra skogen og fra trærne, kan gjenbrukes opp mot syv ganger etter at den har blitt kastet.

– Vi tenker kanskje ikke så mye over det i hverdagen, men alt rundt oss er laget av råvarer vi henter fra naturen, forteller hun.