Sesongens første jazzkonsert på Tredet

VOLDA: Gitarist Karl Bjorå med ensemble åpnet i helgen jazz-sesongen på Tredet. 

Jazzklubben Volda Ørsta har en lang historie og har bydd på en rekke store og små konserter siden 1970-tallet. Så ble det stille en stund før klubben ble reetablert i 1999. Siden den tid har de holdt koken.  

– Det er kjekt å kunne få et så stort band til Tredet, sier nestleder i klubben Robert Løkketangen.

 Volda som jazzsenter

Det arrangeres 19 konserter i året på klubbens jazzkaféer.  

– Vi har flere gjestebøker hvor musikere kan skrive en hilsen, forteller Løkketangen. Tidligere har band og artister som Juno, Baker Hansen og Lena Nymark gjestet kaféen. Basert på kveldens mottagelse, kunne Bjorå konstatere at Volda er et ekstremt bra jazzpublikum.

– Det var jo så masse folk! Jeg kommer fra et mye mindre sted og er vant til at det nødvendigvis ikke er så mange folk som dukker opp på små bygder, sier Bjorå fra Evje.

Karl Bjorå med band jakter på en kvalitetsrik og unik lyd. Bandets særpreg ligger både i instrumenteringen og musikernes sine egne sterke uttrykk, og balanserer komponerte element og fritt spillerom hårfint. Bandet kombinerer elementer og uttrykk fra en rekke sjangere som favner norsk folkemusikk, jazz, americana, post-rock, klassisisme, ambient, og alt i mellom.

– Jazz er mer en innstilling enn en sjanger.

 Det var ikke gitt at Bjorå skulle fordype seg som musiker i retningen jazz. Han var fra tidlig av en "metal head", og er fortsatt stor fan av metalband som svenske Meshuggah.

– Det var læreren min som sa at bandmedlemmene der var jazzentusiaster. Det var vel en av triggerne som gjorde at jeg gikk den retningen. Jeg var vel 16-17 år da, så kanskje relativt seint.

Siden den gang har Bjorå ikke sett seg tilbake og har vært en del av flere musikalske prosjekter som Emmeluth's Amoeba, Yes Deer, Megalodon Collective. I 2021 ga han ut platen "Whimsical Giant". Med seg på laget har han en knippe bunnsolide bandmedlemmer, blant annet sine mangeårige kompanjonger Andreas Winther på trommer og Bárður Poulsen på bass. De har i løpet av 12 år som bandkamerater formet en unik sound som de i grunn ikke leter etter aktivt.

– Vi kjenner hverandre såpass godt at hvis noen kommer med en idé så vet vi hvor vi skal, på en måte. Musikken lager seg selv. Jazz er mer en innstilling enn en sjanger, avslutter han.