De som trener sammen, holder sammen

ØRSTA: Vilde Djupvik har vært interessert i hunder hele livet. Hun har drevet med ulike hundesporter, før hun begynte med agility. Interessen startet etter at hennes egen hund ble angrepet, noe som førte til at den fikk atferdsprobolemer. Med denne erfaringen har Djupvik hjulpet andre hunder med atferdsproblemer. Hovedfokuset er ikke på hva hunden ikke får til, men på å ha det gøy og være sammen med hunden. Djupvik forteller at agility er med på å skape et sterkere bånd mellom hund og eier.

Agility skaper sterke bånd 

Lill-Marte Solbakken, Mari Heggdal Skare og Janne Vatne trener agility sammen med hundene sine. De understreker at treningene er bra for både eier og hund. Dette i form av at hundene synes det er gøy, men at de selv også får mye ut av det. 

– Kompis sitter og hyler før han skal inn, så han synes det er kjempegøy, sier Skare.

For at hunden skal gjennomføre hindrene på banen, løper eier rundt og veileder underveis. På den måten blir agility en alternativ treningsmåte, noe Solbakken også påpeker. Andre positive effekter av treningen, er at hundene får brukt både hode og kropp. De lærer å følge kommando og håndsignaler, som kan implementeres på andre arenaer. Treningen kan også hjelpe hundene å passere hindre ute i naturen.

Det er delte meninger om hundene blir slitne av treningen. Skare har en rase som er veldig aktiv, som egentlig ikke blir sliten.

– Han bare går ned et hakk i energinivå, legger Solbakken til med smil om munnen.

Solbakken forteller videre at hennes hund ikke har behov for å vandre. Hunden, som er en Shetland Sheepdog, ligger rolig under hele samtalen. Under treningen er det bare en hund på banen av gangen.

–  Hadde Kompis vært her nå, hadde han vært ti ganger rundt her og tatt alle hindrene flere ganger. Målet er at han skal bli sånn som din hund, men jeg vet ikke om han kommer dit, sier Skare.

Hjemme alene-fest

Solbakken, Skare og Vatne sin gruppe denne mandagen er uten instruktør, og de sier lattermildt at de har hjemme alene-fest. Hundene gjennomfører banene i ulike hastigheter, og det heies ivrig fra sidelinjen. Bekjentskapet startet gjennom agility-gruppen for omtrent tre år siden.

– Vi holder sammen vi som trener sammen, sier de.

I treningsgruppene arrangeres det uoffisielle konkurranser. De har fått navnet blåbærkonkurranser, og er mest for gøy. Blåbærkonkurranse er et kjent konsept for de tre deltakerne. Solbakken forteller at hun deltok på en konkurranse året de startet, etter tre måneder sommeropphold.

– Det gikk ikke så bra. Det var tre påmeldte i klassen, og vi kom på tredjeplass, sier hun lattermildt.

 Var på pallen da, utbryter en av den andre.

Djupvik sier at miljøet i gruppa er veldig fint og støttende.

 – Vi er en god gjeng som hjelper hverandre og løfter hverandre opp, sier hun. Hun forteller videre at tilbudet er veldig lavterskel og at det er åpent for alle som ønsker å prøve seg.