Samiske studenter synes ikke sametingsvalget har vært synlig nok

– Hittil har jeg bare sett en måling til sametingsvalget, og det synes jeg er altfor dårlig. Jeg synes man bør sette mer fokus på det samiske i bybildet og i Sør-Norge hvor det samiske er veldig skjult, sier Anne Martine Brox-Antonsen.

Anne Martine (20) kommer fra Skjervøy i Nord-Troms hvor hun har verv i både kommunestyret og formannskapet, i tillegg til at hun er andrekandidat for Senterpartiet til Sametingsvalget i Nordre krets. Brox-Antonsen synes sametingsvalget har fått svært lite oppmerksomhet, særlig i ikke-samiske områder som Søre Sunnmøre.

Kunnskapshull om samisk kultur

Hun mener media har et ansvar. Et ansvar som ikke har blitt tatt i stor nok grad.

– Media har ikke vært så flink å følge opp Sametingsvalget. Jeg synes egentlig sametingsvalget har vært veldig dårlig dekket, jeg har ikke hørt noe som helst om det etter jeg flyttet til Volda.

– Det mye snakk om stortingsvalget og målingene der, og jeg synes de i hvert fall kunne nevnt sametingsvalget, sier Brox-Antonsen.

– Hvilke konsekvenser har dette for sametingsvalget?

– Det er veldig lite kunnskap om det. Folk kommer bort til meg og spør «Er det sametingsvalg i år? Og er det hvert år eller hvert fjerde år?». Det er sjokkerende når voksne mennesker spør om det.

Kan ramme unge hardest

Trond Odin Myhre Johansen (21) er blant årets førstegangsvelgere. Han reagerer sterkt på den manglende oppmerksomheten rundt sametingsvalget. Johansen frykter at samepolitikken mister innflytelse fra unge.

– Det er frustrerende. Du prøver å navigere seg gjennom landskapet av partiprogrammer og noen nyhetssaker her og der, men du blir ikke klokere. Det tror jeg gjør terskelen for å bruke stemmeretten sin litt høyere for mange.

– Jeg tror at det i verste fall vil føre til at flere faller fra og at mange unge kanskje dropper å melde seg inn i valgmanntallet, sier Johansen.

Venner og familie som kompass

I boken Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk skriver kapittelforfatterne Eva Josefsen (UiT) og Eli Skogerbø (UiO) at et særtrekk ved informasjonsinnhenting hos sametingsvelgere er at personlig kommunikasjon betyr mye, og aller viktigst er diskusjoner med familie og venner.

Over halvdelen av velgerne sier dette er svært viktig, og andelen har økt i forhold til valgene i 2009 og 2013.

Kan det hende at unge velgere henter informasjon fra sine nærmeste fordi media ikke informerer godt nok om sametingsvalget?

Eli Skogerbø forteller at det er kjent at både førstegangsvelgere til stortingsvalget og førstegangsvelgere til sametingsvalget sliter med å finne informasjon. Dersom man ikke bor i Troms og Finnmark, hvor blant annet NRK Sápmi og en rekke lokalaviser følger valget, er det naturlig at man opplever at sametingsvalget blir lite synlig.

Få sametingsvelgere i avisenes dekningsområde kan være en årsak til manglende dekning, slik som på Søre-Sunnmøre.

Skogerbø bekrefter Trond-Odin Johansens bekymring for at unge kan falle fra valgdeltagelsen.

– Det er jo lite oppmerksomhet om samisk kultur og levesett i ikke-samiske områder. At man ikke finner informasjon kan i verste fall føre til at man ikke stemmer. Førstegangsvelgere stemmer allerede i mindre grad enn eldre velgere, noe som kan bli forsterket til Sametingsvalget.

Likevel ser Skogerbø en positiv tendens.

– Det er viktig å synliggjøre at det skjer noe. Valgmanntallet har fått mange nye velgere, spesielt i Sør-Norge. I tillegg har vi fått serier som «Agnete jienáda/Agnete bruker stemmen» som er produsert med hensikt til å nå samiske førstegangsvelgere, noe som aldri har blitt gjort før.

– Dessuten har sametingsvalget 2021 fått større mediedekning i riksmedier enn før, selv om det ikke har vært så mye verken tidligere eller i år. Men det har likevel skjedd en liten forbedring.