Robinson-Veronika: Hunger i Karibisk paradis
Den tidligere Volda-studenten skal konkurrere mot 17 andre deltagere på en øde sydhavsøy i 30 dager. For å kjempe om en halv million kroner, må hun takle ukevis med lite mat og utstyr.
Nærnett tok den digitale turen til Leeds via Zoom for å ta en prat med Veronika Helen Svartvatn (23) fra Mo i Rana. Hun fullførte i vår sin bachelorgrad i PR, kommunikasjon og media på Høgskulen i Volda. I høst kan vi følge med på TV3 Veronikas kamp for å vinne 500.000 kr på Robinsonekspedisjonen.
– Lå der som en jævla robot
– Det har vært en barndomsdrøm for meg, og da jeg så at de søkte etter deltagere så tenkte jeg, fuck it, jeg må bare prøve!
TV3 kjører en omfattende prosess for å plukke ut sine deltagere.
– Jeg visste ikke hva de var ute etter, så jeg tenkte jo mer, jo bedre: At jeg hadde bachelor fra Volda, at jeg hadde vært i militæret og så la jeg vekt på at jeg var nordlending. Jeg visste ikke hva som var relevant, så jeg peisa på med ting som sikkert ikke var nødvendig, som for eksempel at jeg elsker hunder, drikker te og løser kryssord, ler hun.
Hun ble kalt inn til intervju i Oslo der det ble utført psykiske og fysiske tester.
– Jeg fikk beskjed å kle av meg alt på overkroppen, ble påmontert mange elektroder og lå der som en jævla robot De hadde også sånn bodyscan, der man får vite alt om kroppen sin, fra hvor tunge høyre fot er til hvor mye muskler man har.
Fikk realisert barndomsdrøm
I begynnelsen av april fikk Veronika beskjed om at hun var plukket ut som deltager.
« ER DET SANT? »
– Jeg var så glad at jeg ringte rundt og fortalte det til alle som jeg kom på. Kusina til kusina mi ringte jeg, smiler Veronika flaut.
Dagen etter fikk hun e-post om at castingen var hemmelig.
– Ups, nå veit jo hele Mo i Rana det. Og trur jeg svarte at jeg kun har sagt det til mamma.
Det som ikke var optimalt var at Svartvatn skulle ha eksamen i juni, men hun var så heldig at skolen fikk eksamen framskyndet til samme dag hun skulle reise til ekspedisjonen i slutten av mai.
– Så takk gud for Volda og lærerne der! De gjorde det mulig for meg å oppleve drømmen min. Det kommer jeg aldri til å glemme. Jeg skrøt veldig mye av skolen da jeg var der nede, alle som hadde noe med Robinson å gjøre, fikk med seg at jeg hadde gått i Volda.
Veronika og resten av deltagerne fløy fra Oslo til Santa Domingo, hovedstaden i Den dominikanske republikk, så kjørte de en tre timers biltur til Las Terrenas, som ligger nordøst for hovedstaden. Etter det fikk ingen av dem vite hvor de ble fraktet videre.
Øya har et rikt dyreliv med apekatter, papegøyer og sjøkuer, men det er også giftige slanger og edderkopper som ekspedisjonistene måtte passe seg for.
– Noe av det verste vi kunne komme borti, var helvetes piggrokke, forteller Svartvatn.
Piggrokker har en spiss og giftig pigg, som kan lage livstruende sår eller i verste fall drepe et menneske.
– Men det som overasket oss mest, var den enorme mengder med rotter som krabba rundt oss mens vi sov. Vi merket de godt når «madrassen» består av pinner og palmeblader, grøsser hun.
Minimalt med mat
Maten på strendene deltagerne ble plassert på varierte fra kokosnøtter og ananas, men det forsvant veldig fort.
– Det fantes jo bananer, men de måtte kokes for å bli spiselige, hvis ikke så smuldret de bare opp i munnen. Det var en frukt på øya som vi prøvde oss på, men den var så vond at folk spydde av den og den gjorde tungen vår svart. Til og med de lokale holdt seg unna den.
Konkurransene er tunge og tøffe, slik vi ser det på TV, om ikke verre. Kampene som tar fem minutter å se på TV, tar i virkeligheten 2-3 timer å spille inn.
– Det er hardt å prestere så godt man kan, når vi er utsultet, gradestokken viser 40 pluss og vi i tillegg skal flytte på store våte trekasser som veier over 250 kilo. Det tærer på, men det er da du oppdager noe nytt med ved deg selv. At det går an å pushe seg selv om man er så langt nede.
– Hva var det beste med hele Robinson opplevelsen?
– Det er det jeg sitter igjen med nå i ettertid. Alle og enhver må takle fysiske og psykiske påkjenninger. Den største gevinsten er den gode selvfølelsen, at du får til så mye mer enn det du selv tror. For min del så hjalp det veldig å se hvordan jeg fungerer når forholdene er slik. Det å utfordre ideen om hvem man er. Reisen du tar med deg selv er så stor og så lærerik, og den trur jeg er vanskelig å finne noen andre plasser.
Overgangen fra student til øyboer
– Jeg gikk fra et avslappet studentliv til et mer strukturert liv uten forpliktelser. Du vet bare at det kommer noen som skal filme deg om morgenen, så får du beskjed når er det konkurranser, og jeg synes at det var veldig behagelig. Det at hverdagen er planlagt for deg, gjør at du slipper å stresse med ting du ellers ville gjort hjemme. Den største forandringen er det å leve i nesten umenneskelige forhold, uten mat og nesten våt til enhver tid.
– Hva savnet du mest?
– Komfort! Ting som du ikke tenker over til vanlig, et håndkle og det å føle seg tørr. Det var regnsesong da vi var der nede, så vi var våte til enhver tid. Selv om vi ligger tett i tett med alle klærne på, så siler det regn gjennom taket på gapahuken, og vi blir liggende i vanndammer. Klærne tørket aldri, så det ble så ille at mange av oss fikk sopp på huden på grunn av fuktigheten.
Pengepremie
Silje Torp er ny programleder denne Robinson-sesongen. Hun er den første kvinnen som leder det tradisjonsrike programmet.
– Jeg er veldig glad for at Silje er den nye programlederen i Robinson-universet. Hun har en vennlig framtoning. Det merkes at hun er mentaltrener, og hun kler rollen godt, forteller Veronika.
Deltagerne visste ikke at premien var så høy som 500.000 før de kom ned til strandkanten i første episode. Dersom noen av deltagerne røper hvem som vinner før siste episode er sendt på TV3, så må de betale en bot på rundt 250.000 kroner.
Vant du og kunne du gjort noe liknende igjen?
– Haha, det kan jeg ikke si. Det blir fort veldig dyrt. Og skulle jeg gjort det igjen, så må gevinsten være mye større, ler Veronika Helen Svartvatn.
Programmet vises utover høsten på Viaplay.no og mandager på TV3 klokken 20.30.