PÅSKEKRIM: Påskevasken som gikk galt

KAPITTEL 1: Hva skjedde nå? 

Det var en mørk og stormfull natt. Ida hadde gått ut for å tømme søpla, da hun plutselig hørte et skrik.

Hva skjedde nå? Undret hun.

Det hørtes ut som om skriket kom fra kollektivhuset (Harehuset), men det var så høyt og smertefullt at det var vanskelig å tyde hvor det egentlig kom fra. Noe måtte ha skjedd.

Hun skulle akkurat til å kaste søpla i søppelbøtta da hun hørte et nytt skrik, men denne gangen nølte hun ikke. Skriket ljomet i ørene hennes og fikk henne til å løpe tilbake mot huset. Det var som om hun gikk på autopilot – hun var ikke engang klar over at hun hadde begynt å løpe.

Det eneste som gjentok seg i hodet hennes, var ropet til Bjarte:

Birgitte er død.

12 timer tidligere

KAPITTEL 2: Planlegging av påskevasken 

Man trengte ikke å være rakettforsker for å forstå at den eneste som elsket å vaske i kollektivet, var Birgitte. Hun kunne bruke flere dager på å planlegge og skrive ned vaskelister til de andre i huset, men like mye som hun elsket vasking, hatet de andre i kollektivet Birgittes engasjement for det.

Bortsett fra Ida. Hun hadde egentlig ikke noe imot det. Hun kunne til og med synes vasking var som en liten terapitime; en slags stillhet i kaoset, hvor hun kunne se skitten forsvinne fra huset og hvis det var én ting huset var fullt av, så var det nettopp det: skitt.

Spesielt når guttene Bjarte, William og Torstein satte i gang med matlaging, var det ikke til å holde ut med på kjøkkenet. Matsprut oppover veggene, kopper og fat strødd utover benken. Det så rett og slett ut som et bomba horehus.

Og så hadde man Benny. Søte, stille Benny, som ingen egentlig skjønte seg helt på. Var det en jente, eller en gutt? Ingen visste, selv om de hadde bodd sammen siden august. Nesten åtte måneder i samme kollektiv, og fortsatt hadde ingen turt å spørre hvilket kjønn Benny hadde.

Men det spilte egentlig ingen rolle, for Benny gjorde ikke så mye ut av seg. Noen ganger kunne man nesten glemme at hen bodde i huset. Hen hadde så stille gange at hen ble kalt «Skyggen». Men én ting var sikkert, Benny hatet Birgitte og hennes altfor høye energi.

Derfor gikk det sjelden bra med kollektivet sine møter. For mange personligheter, og Birgitte som en herskesyk møteleder som aldri klarte å holde munn. Nå var det én dag igjen til alle skulle reise hjem for å ta påskeferie. For Birgitte betydde det bare én ting; noe hun hadde snakket om siden forrige storvask: påskevasken.

Det skulle være plettfritt før avreise. Hver matflekk på veggen og hver urindråpe på doskåla skulle bort.

Det eneste problemet var at Torstein, Bjarte og Birgitte ikke klarte å bli enige om hvem som skulle ta ansvar for badet oppe. Det eskalerte raskt til roping og skriking.

Birgitte mente det var guttenes tur, siden det var de som alltid traff utenfor doskåla, og hun orket nesten ikke å gå inn der. I tillegg hadde vennene hennes, som var på besøk i går, sagt at det luktet urin; noe hun ikke selv kunne kjenne, siden hun manglet luktesans. Det hadde vært pinlig å høre.

Guttene på sin side hevdet at de hadde vasket sist, og at det var hennes tur. Kranglingen varte helt til Benny prøvde å reise seg fra stolen. Da satte Bjarte øynene i hen.

– Egentlig burde du vaske badet, Benny. Tror du ikke jeg har sett deg luske og tusle inn der? Sa Bjarte spydig.

KAPITTEL 3: Skyggen i huset 

Benny ble rød i ansiktet da Bjarte sa det, ikke av sinne, men av flauhet.

Så kom det brått fra William:

– Bjarte, la Benny være i fred.

Bjarte ble nesten målløs. De var liksom en trio, Bjarte, William og Torstein. Det var ikke ofte de gikk imot hverandre.

– Hvorfor er det sånn at hver gang jeg snakker til Benny, så kommer du flygende inn som en annen skytsengel? Spurte Bjarte.

Han så på William, men William så bare på Benny. William la hånden på låret til Benny og strøk den rolig opp og ned, med et blikk som viste kjærlighet - og skam. Benny satt nesten helt sammensunket og stirret ned i bordet.

– Okey, gutter, det er ikke Benny som skal vaske badet. Det kan Birgitte gjøre, så glad som hun er i vasking, sa Torstein.

Det var ikke et svar Birgitte satte pris på. Hun tok nesten kengurufart mot Torstein, og i neste øyeblikk var alt man hørte et smell.

Det ble helt stille.

Birgitte tok hånden mot munnen og så sjokkert ut, mens Torstein tok seg til kinnet der hånden hennes akkurat hadde vært.

– Slo du meg? Spurte Torstein med en lav, hviskende stemme.

Stemmen hans var som sand. Porøs og uklar, som om han trengte tid på å forstå hva som hadde skjedd.

Birgitte svarte ikke. Hun var like overrasket som resten.

Så reiste Torstein seg. Stolen hans skrapte hardt mot gulvet.

Birgitte rygget et par steg unna, men han gikk målbevisst mot henne, tok tak i håndleddet hennes og brølte:

– Den jævla vaskelista di og det badet oppe kan gå og dø – akkurat som du!!

Et gisp fylte rommet.

KAPITTEL 4: William får vondt i magen 

Ida var sliten nå. Hun hadde mest lyst til å legge seg. Klokka var åtte på kvelden. Etter mange timer med diskusjon om hvem som skulle vaske badet oppe, falt det til slutt på Birgitte. Hun var ikke blid.

Det betydde at alle de andre måtte være i andre etasje, hvor stua, kjøkkenet og vaskerommet var plassert. Bjarte tok ovnen, Benny tok kjøleskapene, Torstein tok stua. Den eneste som manglet, var William.

Han hadde fått vondt i magen; det føltes som om innvollene vrengte seg, og han fryktet at han hadde fått omgangssyken. Birgitte ble nesten hysterisk. Hun ville ikke bli smittet og beordret ham i karantene på rommet sitt.

– Kan noen komme opp med vaskevann? Ropte Birgitte fra badet oppe.

De nede i andre etasje så bare på hverandre. Ingen hadde lyst. Stemningen etter utbruddet mot Torstein var fortsatt dårlig.

– Hallo? Er det noen som hører meg? Ropte hun igjen.

Bjarte så på Ida.

– Kan ikke du hente vaskevannet? Da slipper vi gutta å gå flere ganger, hun kommer sikkert til å klage uansett, hvis vi gjør det.

Ida sukket. Hun så at all søpla som måtte ut. Det ville ta minst tjue minutter å tømme alt.

– Kan ikke noen andre gjøre det? Jeg har masse å gjøre, prøvde hun å si.

– Torstein, kanskje du kan gjøre det? Kanskje hun sier unnskyld, foreslo Bjarte.

Torstein satte fra seg kluten og kom bort.

– Jaja, jeg kan vel gjøre det, men hvis hun klager på vannet, gidder jeg ikke å gå opp igjen, sa han surt.

Han gikk mot vaskerommet. Vi hørte vannet renne.

– Hva skal jeg ha i vaskevannet? Ropte han.

– Litt klor og varmt vann, men IKKE bland det med salmiakk, det er farlig! Ropte Bjarte tilbake.

Ida var i ferd med å ta de første søppelposene da hun la merke til at Benny ikke lenger var der. Hun undret seg over hvor hen kunne ha gått, men gikk likevel ut med søpla. Det er nå, Ida hører skriket.

Ti minutter etter Birgitte blir funnet død

KAPITTEL 5: Ida får en åpenbaring

Birgitte ble funnet død på badet. Bjarte var den som fant henne. Alle står nå samlet rundt spisebordet i stua. Unntatt én: Benny.

Hen kommer ned trappa fra tredje etasje, med bustete hår og svett i ansiktet.

– Hvor har du vært? Har du ikke fått med deg at Birgitte er død? Og hvorfor kommer du fra tredje etasje? Du har jo ikke rom der?! Brøler Bjarte.

Benny svarer ikke på spørsmålet det eneste hen bryr seg om er den rare lukta som har forplantet seg i huset. Hen går bare mot bordet og setter seg ned. Det er merkelig.

Ida prøver å få oversikt. Benny har nettopp kommet ned. Bjarte er her. Torstein er her. Birgitte er død.

Den eneste som ikke er her, er William.

Hele situasjonen er så merkelig. Hvordan kunne hun ha dødd helt ut av det blå? Har noen drept henne?

Løsningen på mysteriet blir lagt ut 2. påskedag.