Oppdrettstorsken sprer seg over hele Søre Sunnmøre

VOLDA: Vi møter Bjerkvik når han nettopp har kommet tilbake fra å trekke garn i Voldsfjorden, utenfor Bjerkvika lørdag. Sist uke da han var ute og fisket, fikk han oppdrettstorsk på 45 cm, med en vekt på 1,3 kg. I gjennomsnitt får han rundt ti oppdrettstorsk i hver fangst.

Flere av oppdrettstorskene som havner i garnet, er i gytemodus.

– Vi har fanget mange oppdrettstorsker med melke i, forteller Bjerkvik.

Det han frykter er å finne oppdrettstosk med rogn.

– Havforskingen har liten tro på at de mindre oppdrettstorskene skal klare å befrukte eggene til de store villtorskene. Men kommer det oppdrettstorsk med rogn, så vil eggene kunne bli befruktet, og oppdrettstorsken formere seg videre, sier Bjerkvik.

Annerledes fangst

I september i fjor høst startet fiskere i Voldsfjorden å melde fra om noe ukjent type fangst. I garna fann de små, fete torsker på rundt 35 cm, med mindre hode enn vanlig og pukkel på ryggen.

– Leveren var vokst fast i buken på torsken. Det var tydelig at de ikke var beregnet for å leve i det fri, sier Bjerkvik til Nærnett.

Den rømte oppdrettstorsken har spredd seg ut over hele Søre Sunnmøre. Det er funnet oppdrettstorsk helt ut til området rundt Sandsøya, forteller Bjerkvik.

Største oppdrettsrømmingen siden 2014

I fjor høst rømte det 87 000 torsk fra oppdrettsanlegget til Sunnmøre torsk AS, ved Alida i Voldsfjorden. Rømmingen var en av de største oppdrettsrømmingene i Norge på flere år. Omfanget av rømmingen vart først kartlagt i desember 2022, da merdene i anlegget ble tømt, og fisken telt opp.Sunnmøre Torsk AS, er en del av konsernet Gadus Group AS, som opererer flere oppdrettsanlegg langs kysten på Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre og Trøndelag via sine underselskap.

Genetisk unike bestander

Langs norskekysten har hver fjord egne og genetisk unike lokale torskebestander.

Torsken har, som laksen, sine lokale gytefelt som har utvikla seg gjennom historien og flere tusen år.

– Siden gyteproduktet holder seg inne i fjordarmene, kommer yngelen tilbake til sin lokale stamme. Derfor utvikler det seg stammer som er litt genetisk unike og ulike, forteller Per-Erik Schulze, rådgiver i Naturvernforvbundet.

Genene til torsken påvirker ikke bare utseendet, men også adferdsmønster og miljøtilpasningen til de ulike fjordene langs kysten.

Frykten er at rømt oppdrettstorsk kan gyte i lag med villtorsken, og informasjonen som har bygget seg opp i genene, kan gå tapt.

– Man kan ødelegge de lokale torskestammene, advarer Schulze.

Lokale gyteområder

I området rundt Voldsfjorden er det flere gyteområder for villtorsk.

– Den mengden torsk som har rømt her er så betydelig at den vil kunne gi større innslag i de lokale gytingene, om de gyter med den lokale torsken, sier Schulze.

Han frykter at den rømte torsken kan dominere på noen av gytefeltene. Gytesesongen for villtorsken i Voldsfjorden og de nærliggende fjordene foregår nå.

– Det er kritisk om oppdrettstorsken gyter her allerede i år, selv om det er mindre sannsynlig. Om den overlever til neste år vil den kunne gyte i området igjen og igjen, forteller Schulze.

For villtorsk tar det som regel minst fire år før torsken er kjønnsmoden, men med god tilgang på mat kan oppdrettstorsken bli gyteklar allerede etter to år.

Les også: Naturvernforbundet anker tillatelse til nye oppdrettsanlegg

Oppvekker

Schultze og Naturvernforbundet trekker fram at oppsettingen av torskeoppdrettsanlegg i Voldsfjorden skjer på tross av miljørådene.

– Der både fiskeridepartementet og statsforvalteren har kommet med innvending og frarådet oppdrettsanlegg, har det likevell blitt gitt tilatelse, sier Schultze.

Han håper at den store rømmingen ved Alida vil være en oppvekker for flere som tidligere ikke har tenkt over problematikken.

– Vi sier ikke at det ikke kan være torskeoppdrett noen gang i fremtiden. Men når vi ser store rømminger fra de fleste anleggene langs kysten virker det ikke forsvarlig, mener Schultze.

Les også: Hudfletter oppdrettsplaner: – Som å drite i eget matfat