Økt svindelaktivitet på Søre Sunnmøre skaper frykt

1,2 millioner nordmenn har blitt svindlet på nett, og de fleste er unge menn mellom 20 og 29 år.  Dette kommer av en rapport gjennomført av Sparebank 1 SMN.

Politiet på Søre Sunnmøre har sett økning i antall bedragerisaker i distriktet og mener dialog og informasjonsdeling er viktig for å motvirke det.

Dobling i henvendelser

Elin Sætre Løvmo i Sparebanken Møre er bekymret for utviklingen.

– Vi ser nesten en dobling i svindelhenvendelser nå i forhold til i fjor. Det er enten folk som har trykt på lenker eller blitt oppringt av svindlere, men ikke gjennomført alt eller beløpet har blitt stoppa i systemet vårt. Vi stopper ca. 80% av svindelforsøkene, sier Sætre Løvmo

Et anslag på hvor mye penger som er svindlet bort, og hvor mange det gjelder vil ikke banken konkret kommentere.

Metodene man skal passe seg for

I tillegg til at svindelforsøkene øker med årene, er også metodene de bruker i stadig utvikling. Før så de i Sparebanken Møre enten SMS-svindel, eller svindel gjennom telefonoppringing, men fra sommeren så de en ny utvikling.

– Nå ser vi en blanding av begge deler i samme sak. Først får du en falsk SMS, som ser ekte ut, fra Vipps, banken, Posten, Easy Park eller lignende. Deretter klikker du på lenkene og oppgir gjerne noe personlig informasjon. Du legger det fra deg, så blir du oppringt av noen som sier de kommer fra politiet eller banken som sier at du er utsatt for et svindelforsøk. De manipulerer deg så til å oppgi passord og Bank-ID over telefonen.

Sætre Løvmo sier bedragerne har blitt mer profesjonelle i sin fremgangsmåte.

– Svindlerne gjør en grundigere analyse før de eventuelt tar kontakt. De vet akkurat hva de skal si og hva de skal fortelle for å få deg til å gå på.

Finansrådgiver i Sparebank1 SMN, Eli Bjørkedal, trekker frem metodene de møter oftest i dag.

– Svindlerne sender meldinger eller e-poster med en link til en nettside som ber om innlogging eller på en måte prøver å utnytte personen til å oppgi sensitiv informasjon. Vi møter også ofte på folk som blir forsøkt svindlet gjennom kjærlighetssvindel, investeringssvindel og salg av bruktvare på nett.

Kjærlighetssvindel foregår ved at en kriminell over en lenger periode manipulerer en person for at de etter hvert skal få fordeler av forholdet. 

Samarbeid med politiet

Sparebanken Møre har styrket innsatsen mot økonomisk kriminalitet ved å ansette flere folk i avdelingen. 

– Vi har økt fra tre ansatte i 2018 til elleve i dag sier Løvmo, og trekker fram at banken også bruker kunstig intelligens for å overvåke transaksjoner. 

Bankene samarbeider tett med politiet på Søre Sunnmøre, spesielt i Ålesund, for å håndtere sakene.

– Vi oppfordrer alle kundene våre til å politianmelde sakene, samtidig som vi også følger opp enkelthendelser og rapporterer til økokrim slik at de får det i sine systemer og analyse, sier Elin Sætre Løvmo.

Marius Haugland Martinsen i politiet sier følgende om samarbeidet.

– I Møre og Romsdal har vi gjennomført dialogmøter med finansnæringen og invitert bankene til å delta med erfaringer samt utvikle bedre samarbeid på tvers. Vi opplever å ha et godt samarbeid både strategisk og i konkrete saker. Vi jobber stadig for å finne nye muligheter til å være i forkant av kriminaliteten for å kunne forebygge uønskede hendelser.

Hva kan man gjøre som kunde?

74 prosent av deltakerne i svindelundersøkelsen fra Møre og Romsdal svarer at de synes det å bruke internett er risikabelt. Over halvparten svarer at de lar være å bruke en tjeneste på internett fordi de er redde for at noe kriminelt eller ubehagelig skal skje dem.

Så hva kan du gjøre? Det er flere måter man kan sikre seg mot svindlere.

– Din Bank-ID er din digitale signatur, og hvis du deler den med noen så gir du personen du gir det bort til mulighet til å misbruke din identitet. Jeg vil oppfordre alle til å være kritiske og å tenke seg godt om skulle en motta uventa eller ukjente henvendelser, sier Bjørkedal i Sparebank1 SMN.

Marius Haugland Martinsen har tydelige råd for at man kan sikre seg mot svindel.

Politiets tips:

• Del aldri BankID, koder, passord eller kortinformasjon over telefon, SMS eller e-post. Ikke en gang om avsender sier de er fra banken eller politiet – Ikke med noen.
• Ikke klikk på mistenkelige lenker. Det er ikke alltid så lett å identifisere hva som er falskt, er du usikker – spør.
• Bedrifter må være ekstra varsomme når de betaler fakturaer eller overfører til nye og eller ukjente kontonummer. Er fakturaen ekte?
• Ikke svar på meldinger eller ring tilbake til ukjente telefonnummer.
• Har du mottatt noe du er usikker på; stopp, tenk, sjekk. Ta kontakt med banken din, eller ring et familiemedlem.
• Om skaden har skjedd, ta kontakt med banken med en gang. Om bedrageriet blir oppdaget i tide, kan banken stoppe transaksjonen.

Lytt for å høre mer om økonomisk kriminalitet: