Joakim har gått gradene i divisjonssystemet – nå lever han trenerdrømmen i Hødd

Ulstein: Dragsten er født og oppvokst i Klæbu utenfor Trondheim. Som han beskriver det selv er ikke Klæbu et sted man forbinder med fotball. Likevel satset han hardt som fotballspiller frem til han var 19 år.

– Jeg hadde lyst til å bli god. Men så merket jeg da jeg var i slutten av junioralderen at jeg kanskje ikke hadde lagt nok i potten. De rundt meg forsvant til større klubber som Rosenborg, Ranheim og Strindheim, mens jeg sto litt fast i Heimdal junior. Jeg fikk spilt noe A-lagsfotball, men kjente på at jeg hadde lyst til å gjøre noe annet, forteller han.

Etter en liten pause fra fotballen, der han blant annet var innom førstegangstjenesten og utenlandsstudier, gikk ferden videre til Idrettshøgskolen i Oslo. Studiene tente et lys i Dragsten, som for alvor ble bitt av trenerbasillen.

– Etter to år der, så jobbet jeg i ungdomsavdelingen i Skeid. Der jeg ble i fem år. De siste to årene hadde jeg 50 prosent stilling med ansvar for akademiet, og sportslig ansvar for alle yngre lag. Jeg trente juniorlag og guttelag. Jeg hadde nesten alle roller i klubben på sport. Det var veldig artig, men jeg jobbet jævlig mye. Det var døgnet rundt, i tillegg til å skrive en mastergrad ved siden av, og en kjæreste. Stakkars, hun fikk lite tid, ler han.

– Det tok litt for mye tid. På slutten var jeg veldig nær å ta et helt år uten fotball. Jeg hadde egentlig jobbet meg litt i hjel, sier 32-åringen.

Jobbet gratis

Da Dragsten ga seg i Skeid sto han ved et veiskille. Skulle han fortsette i ungdomsfotballen eller var det på tide å ta steget opp i A-lagsfotballen. På det tidspunktet hadde han flere tilbud om trenerjobber i ungdomslag i Oslo-området.

– På det tidspunktet var jeg litt lei av å jobbe med ungdomsfotball. Da ble jeg spurt om jeg ville teste ut jobben som trener for Lokomotiv Oslo i 3. divisjon. Gratis, uten lønn. De hadde akkurat holdt plassen etter omleggingen av systemet, så de var det lavest rangerte laget i 3. divisjon.

– Da tenkte jeg at det må jeg bare prøve. Å få jobbe med et A-lag, og å være i et miljø der å vinne er viktigere enn utvikling. Det ble et kjempebra år, og vi holdt plassen to runder før slutt.

Ubeseiret frem til august

Etter å ha holdt plassen med 3. divisjons antatt svakeste lag, fikk Eidsvold Turn nyss i at trønderen kunne tenke seg nye utfordringer. Klubben hadde feilet på målet om å rykke opp til 2. divisjon, og da Dragsten ble klar for klubben ble det bestilt at man skulle rykke opp så fort som mulig.

– Første halvsesongen min i Eidsvoll i 2018 ledet vi avdelingen til sommeren med syv poeng og hadde enda ikke tapt en kamp. Vi kom helt til august og hadde enda ikke tapt en kamp. Det ble til og med skrevet en VG-artikkel om oss. Hva tror du skjedde neste kamp? Da tapte vi 2-1 for Strømsgodset II. Det måtte jo skje, ler han.

– Opprykket glapp den sesongen. Vi surret det rett og slett bort mot dårlige lag.

– Vi rykket opp med ni poengs margin i 2019. Da cruiset vi gjennom serien. Det var nesten ikke en eneste kamp der jeg tenkte at vi sleit, smiler han.

Klart steg fremover

– Det virker jo som at du hele tiden har tatt steg i riktig retning, og at du har blitt bedre for hvert år som har gått. Føler du at Hødd er et nytt slikt steg?

– Ja. Åpenbart. Det var muligheter for å fortsette i Oslo-området, men ikke som hovedtrener for et såpass bra lag som dette. For meg handlet det litt om å bare gå «all in», og ha første jobben der jeg kun jobber med fotball.

– Hødd er et klart steg fremover. Fasilitetene, rammene og alt. Dette er en klubb som vil noe. Det er det som er artig, når folk har lyst til å få til noe. Det er et klart steg opp, og jeg er veldig ydmyk overfor det at dette er en sjanse jeg har fått som jeg må gripe med begge hender og bare vise at jeg er god nok, og utvikle meg sammen med laget.

32-åringen er klar på at han trives godt som trener for blåtrøyene fra Ulsteinvik.

– Jeg trives veldig godt og jeg har lyst til å få til det vi prøver på her. Jeg tror vi har noe veldig godt på gang. Jeg har et veldig godt team rundt meg og en god gjeng med spillere som har lyst til å bli god. Vi har en veldig spillesugen gruppe.

– Enten får man sparken, eller så rykker man ned

Dragsten forteller at han allerede har oppnådd målet han satte seg da han startet trenerkarrieren. Nå vil han ta igjen for at han ikke ga fotballdrømmen en skikkelig sjanse som spiller.

– Det første målet mitt var jo å leve av å være fotballtrener. Det gjør jeg nå, så det har jeg på en måte lyktes med. Jeg føler jo jeg lever drømmen. Det eneste jeg mangler er samboeren min som bor i Oslo. Det er det eneste minuset med å jobbe her, sier han.

– Jeg har egentlig satt meg et mål om å se hvor god jeg kan bli. Jeg angrer egentlig litt på at jeg ikke ga mer som spiller da jeg var 15 til 19 år. At jeg skrudde litt av, festet litt mer, ga litt faen og jobbet litt mer. Jeg har bestemt meg for å ta igjen det litt nå. Jeg skal gå litt «all in» og se hva som skjer.

Treneren er klar på at han stort sett har hatt medgang til nå i karrieren. Han er ikke i tvil om at motgangen vil komme en dag, men håper at han tar med seg den gode flyten til Ulsteinvik.

– Som du sa, så har jeg stort sett opplevd medgang så langt. Jeg skal i hvert fall gasse på frem til det kommer motgang, så får vi ta konsekvensene derfra. En ting jeg får høre fra folk er at man må oppleve motgang som fotballtrener, hvis ikke så har man ikke vært fotballtrener. Enten må man få sparken, eller så må man rykke ned. En av de to må jeg oppleve snart. Vi får håpe det ikke blir her i Hødd, smiler han.