Nordmenn mer positiv til dataspill som kultur – tross fordommer
Voldas E-sport- og gamingmiljø merker i likhet med samfunnet ellers at dataspill får større aksept. Likevel har dataspill lavere status enn andre kulturuttrykk.
VOLDA: Dataspillmiljøet i Volda opplever stort engasjement og deltakelse på tvers av alder og kjønn.
– I Volda E-sport har vi rundt 100 medlemmer. Det er stort engasjement rundt gaming blant både gutter og jenter. Det er en takknemlig oppgave vi har - så lenge vi har et tilbud, er det mange som dukker opp, sier nestleder i Volda E-sport Paul Ottar Tornes.
I en rapport gjort for Fritt Ord, ble det kjent at 17 prosent har fått et mer positivt syn på dataspill det siste året. Tornes har en klar formening hvorfor nordmenn stadig blir mer positive til dataspill som kulturuttrykk.
– Datakulturen har modnet over tid. Da jeg var 12–13 år, var stigmaet større. Nå, som snart 42-åring, ser jeg at min generasjon har blitt foreldre og er mer positiv. På LAN ser vi stadig flere engasjerte foreldre, forteller han.
Lav status tross stor deltakelse
Seks av ti spiller dataspill, og én av tre spiller ukentlig. Samtidig rangeres dataspill som lavere status enn andre kulturuttrykk, som for eksempel bøker og musikk. Det kommer fram i Fritt Ords nylig publiserte rapport.
– Dataspill er fortsatt preget av en dobbelthet: Det er svært populært, med høy ukentlig deltakelse på tvers av alder, og holdningene blir stadig mer positive. Samtidig henger det kulturelle stigmaet igjen, sier Joakim Lie, prosjektleder i Fritt Ord.
Dataspill som sosial arena
For gamer og tidligere utøver i Volda E-sport, Simen Åmås Sjøholt, er dataspillingen en fin plattform å møte bekjente.
– Det er på PC-en jeg “connecter” best med vennene mine. Når vi etter hvert har blitt spredt på grunn av skole og jobb, fungerer dataspill som et fint samlingspunkt. Der kan vi snakke om hvordan ting går. Dataspill er 100 prosent noe jeg har lyst til å ha i hverdagen min, sier han.
26-åringen forklarer at folk fortsatt har et stereotypisk bilde av gamere.
– Gamere ble og blir fortsatt delvis sett på som feite, kvisete og med briller – ikke som noen med sixpack, sier Sjøholt.
Han understreker likevel at de negative fordommene rundt gamere har roet seg ned i løpet av årene. For ham ble dataspill en hjelpende hånd.
– For meg som har vokst opp med dysleksi, har dataspill hjulpet meg mye. Spesielt med å lære å snakke engelsk, forteller Sjøholt.
Fritt Ord mener at dataspill burde få mer debatt og oppmerksomhet i samfunnet.
– Hvis dataspill ses på som asosialt og bekymringsfullt for barn og unge, overser man noe viktig: Spill handler ofte om samarbeid, vennskap og sosial utvikling. Frykten stemmer ikke med virkeligheten – tvert imot, påpeker Lie i Fritt Ord.
Også Tornes har fokus på dette i Voldas E-sportmiljø.
– Vi ønsker å fjerne stigmaet, samtidig som vi ønsker å skape sosiale arenaer. Vi har stort fokus på å bygge barn, i stedet for å reparere voksne, sier nestlederen.
