Heller naturlyder enn mekanisk støy: – Jeg er lettere å være med når jeg har «luftet meg»

MENTAL HELSE: En ny felleserklæring fra fagfeltet innen psykisk helse stiller ti krav som alle i befolkningen bør ha, for å bedre mental helse. Et av punktene er blant annet menneskers rett til deltakelse i arbeid og meningsfull aktivitet.

For to beboere i Volda, er tur i frisk luft et viktig bidrag til egen mental helse.

Mann og hund på luftetur sammen

Dag Erik Wold (51) og hunden Khano (3) er daglig på tur sammen.

Wold jobber som høgskulelektor i friluftsliv og er doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Volda. Han er godt kjent med turområdene på Søre Sunnmøre.

– Hva gjør du for å ha en god dag?

– Jeg pleier å gå en tur hver dag. Ikke minst for å ha en god natt! Både bikkja og jeg er glad i så fri natur som mulig, sier Wold.

Han kikker ned på hunden Khano, som ligger og hviler i mosen. Både Wold selv, Khano og resten av familien har godt av en tur i frisk luft.

– Familien min sier at jeg er lettere å være sammen med etter å ha «luftet meg», smiler han. 

51-åringen forteller at det beste med tur er å komme tett på ville dyr og vekk fra støy.

– Tenk bare på naturen om våren, med alle lukter, farger og fuglelyder. Da må jeg vekk fra mekaniske lyder og annen støy i livet, og være til stede der «årstiden skjer». For meg blir turen også ekstra fin om jeg får et møte med et vilt dyr, som en haukugle eller en mår.

– Hva er det beste med å være på tur i finværet?

– Det trenger ikke være finvær, altså. Da hadde det ikke blitt så mange turer på Nord-Vestlandet. Jeg lar været bestemme turmålet. Skogen gir god ly på hustrige dager, gjerne med bål og kaffe. Sol og vindstille som i dag lokker meg til fjellet, sier Wold.

Lektoren forteller at latter og gode samtaler gjør hverdagen bedre. Han prøver også å være en bidragsyter.

– Jeg prøver alltid å bidra med noe i løpet av en dag. Fikse noe, løse en oppgave, slå en spiker eller stille til intervju, smiler Wold.

For Wold er felleserklæringens punkt 1 ekstra viktig: Alle har rett til deltakelse i arbeid og meningsfull aktivitet.

– Daglig tilgang til natur står høyt på lista. Jeg mener alle har rett på naturmøter i nærheten. Da mener jeg virkelig nært, i rullatoravstand, sier han.

Én stemme for psykisk helse

Lars Lien er leder i Norsk psykiatrisk forening. De har presentert felleserklæringen sammen med fire andre foreninger.

Han forteller at målet med erklæringen er å ha én tydelig stemme fra fagfeltet i psykisk helse.

– Målet er å stå sterkere sammen. Erklæringen er en felles formulering, så når politikerne kommer med føringer eller lovforslag, så er vi som jobber i psykisk helse enige, i stedet for å ha sprikende meninger, sier Lien.

De ti punktene er foreningene enige om, det var likevel andre ting fagfeltet ikke kom til enighet i.

– De punktene jobber vi videre med. Det er fortløpende arbeid.

– Vi som jobber i psykisk helse står nå tydeligere sammen med organisasjonene for pasienter og pårørende. Vi har en felles agenda, og det er viktig for fremgang i tilbudet for psykisk helse, forteller han.

For den jevne borger, har Lien følgende tips til bedre mental helse:

– Livsstil er viktig for å bedre psykisk helse. Spis sunt og få i deg vitaminer. Å være ute i naturen er også veldig nyttig.

– Du bør også se etter meningsfulle aktiviteter og være takknemlig. Ha en positiv innstilling til dagen, fortsetter han.

– Hva gjør du for å ha en god dag?

– Jeg bader i Mjøsa hver morgen, også har jeg en stille stund. Jeg sykler også til jobb hver dag. Og så prøver jeg å ha god kontakt med mine nærmeste og venner, smiler Lien.

Drar på gruppetrening i gråværet

I likhet med Wold, er også student Terese Carlsen (21) glad i å ferdes ute i naturen.

– Jeg liker godt å være ute. Det var litt av grunnen til at det fristet å studere i Volda. Jeg vil ikke sitte inne for mye av dagen, sier hun.

–  Volda har jo enkelte gråværsdager. Hva gjør du for å få en bedre dag?

– Å oppsøke noe sosialt, ta kontakt med venner eller dra på gruppetrening kan gjøre at dagen min blir bedre. Det gir meg energi.

Studenten er positiv til felleserklæringens ti punkter. I likhet med Wold legger hun spesielt merke til punkt 1: Alle mennesker har rett til deltagelse i arbeid og meningsfull aktivitet.

– Å gi alle en arena til å utvikle seg selv og kjenne på mestring, stort eller lite, tror jeg hjelper veldig mange psykisk. Å føle at man bidrar til noe er veldig fint, sier Carlsen.

21-åringen er også glad for at erklæringen legger vekt på tilgang til rådgivning og psykologisk hjelp i skolegangen.

– Alle trenger noen å prate med iblant. Å gjøre det mer tilgjengelig for alle er bare positivt, sier hun.

– Akkurat som vi ønsker det

– Alle studentene som spør oss om hjelp får en vurderingssamtale, også blir de plassert på venteliste etter hastegrad.

Det forteller Vidar Kjetil Myklebust. Han jobber i psykologtjenesten knyttet til Høgskulen i Volda. De forsøker alltid å være ajour med forespørsler som kommer inn.

– De fleste venter mellom en og to måneder før de får plass, men da har de plass så lenge behandler og student mener det er hensiktsmessig.

Myklebust forteller at tilbudet går bra. Studenter i Volda benytter seg av psykologene.

– Ting er akkurat som vi ønsker det nå. Vi har nå etter skolestart ryddet unna de få som har ventet fra slutten av vårsemesteret, forteller han.