LITE MILJØVENNLIG: Natur og Ungdom ønsker at oppdrettsnæringen skal gjøres mer miljøvennlig med skattekronene som vil renne inn med den nye grunnrenteskatten.

– Staten må øremerke skattekronene

Leder i Natur og Ungdom, Gina Gylver, mener staten må hjelpe oppdrettsnæringen i arbeidet med å bli mer miljøvennlige. Professor ved NTNU tror ikke de økte skattene nødvendigvis betyr en mer grønn næring.

Publisert

Debatten rundt regjeringens forslag til grunnrenteskatt for havbruksnæring har blåst de siste dagene. Etter at forslaget ble presentert har enkelte aktører i oppdrettsnæringen uttalt at de frykter utenlandsflukt.

Grunnrenteskatt er en type eiendomsskatt som staten kan kreve inn fra bedrifter som bruker av landets naturressurser.

– Sinnsykt høyt miljøavtrykk

Leder i Natur og ungdom, Gina Gylver, jubler for økt skatt for de som driver med oppdrett langs kysten i Norge. Hun mener likevel det er viktig at deler av skatteinntektene må investeres tilbake inn i næringen.

– Jeg synes det er bra at man skattelegger næringer som utnytter felles naturressurser og tjener seg rike på det. Inntektene må man bruke på å løse utfordringene næringen har i dag, mener Gylver.

TYDELIG: Gina Gylver i Natur og Ungdom har en klar formening om hvordan de økte skatteinntektene burde gjøre næringen grønnere.

Utfordringene hun referer til er det hun kaller et sinnsykt høyt miljøavtrykk. Gylver peker på at oppdrettsnæringen er en trussel mot andre arter noe som tydeliggjøres av at villaksen havnet på rødlista over truede arter for første gang i 2021.

Hva betyr det at laksen er rødlista?

  • Arten laks (Salmo salar) er ifølge Artsdatabanken kategorisert som «nær truet» på rødlista.
  • Laksen regnes ikke som direkte truet, men en art man bør følge med på.
  • Dette er første gangen laks ikke faller under kategorien «livskraftig».
  • Om laks ender opp i kategorien «sårbar» betyr det at det er ti prosent sannsynlighet for utdøing i løpet av 100 år.

Kilde: artsdatabanken.no

Har næringen sluppet unna?

I likhet med Gina Gylver mener professor på NTNU, Jon Olaf Olaussen, at næringen har sluppet billig unna lenge.

– Havet er i likhet med vannkraft en felles ressurs som har blitt utnyttet i mange år. Oppdrettsnæringen har i motsetning til industrien fått lov til å dumpe alt av utslipp rett i sjøen, forteller Olaussen over telefon torsdag ettermiddag.

EKSPERT: Jon Olaf Olaussen er professor ved NTNU i Trondheim og har forsket på blant annet bioøkonomi og oppdrettsnæringen.

Det som dumpes ut i sjøen er ifølge professoren det han beskriver som voldsomme mengder fosfor og nitrogen. Fram til nå har ikke aktørene måtte betale for å utnytte ressurser som tilhører oss alle, mener han.

Olaussen har forsket på hvorvidt oppdrettsnæringen er bærekraftig. Der har han funnet ut at næringen står bak så mye som 86 prosent av menneskeskapt fosforutslipp i norske fjorder og 58 prosent av nitrogenutslippet.

Også trusselen mot villaksen er reell, bekrefter Olaussen.

– Vi vet at de to største truslene mot villaksen er knyttet til oppdrett. Det er lakselus og rømlinger fra oppdrettsanlegg, forklarer han.

Mener lukkede anlegg er løsningen

Natur og ungdom-lederen Gylver mener det er spesielt én ting som hadde gjort oppdrettsnæringen mer miljøvennlig.

– Det viktigste er å få fisken inn i lukka merder, forteller hun.

Gylver er selv klar over at det vil koste aktørene i næringen dyrt, og mener derfor at 600 millioner av de fire millardene staten nå vil tjene i skattekroner må øremerkes til nettopp dette.

– Her må staten inn og hjelpe de mindre aktørene som ikke har økonomi til å betale alt selv. De rikeste kan betale dette selv, understreker hun.

Olaussen fra NTNU er enig i at lukkede merder er det man aller helst skulle hatt, men tviler på at det vil øremerkes midler til dette.

– Det er staten som er samfunnsøkonom og pengene vil brukes der de mener det trengs mest. Om det blir lærerutdanning eller lukkede merder i oppdrettsnæringen er opp til regjeringen å bestemme, sier han.

Powered by Labrador CMS