Lokale ildsjeler kan redde en bygd

– Dere må tenke på hva dere gjør med en bygd og en kommune, når dere skal ta slike avgjørelser

Dette sa FAU-medlem Idunn Dyrhaug Voldnes til en full sal på et folkemøte på Leikanger Grendahus. Møte var en uke før Herøy kommune tok avgjørelsen av å legge ned Leikanger og Moltu skule.

Disse skolene er ikke de eneste som har blitt lagt ned de siste årene. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det er 376 færre skoler nå I 2025, enn det var for 15 år siden. Og det er de små skolene som legges ned.

Bjørkedal er en av de bygdene som mistet nærskolen sin tidlig.

Karl Anders Helset vokste opp på Bjørkedal og gikk selv på Bjørkedal skole.

 – På mitt kull var vi seks elever, og i kullet over var det syv. Med de som var ett år yngre ble vi hele 14 stykker i klassen, forteller Helset.

Han beskriver bygda og oppveksten som et fint og trygt sted, hvor alle deltok i lokale aktiviteter, og skolemiljøet var godt.

.

– Skolen sto for aktiviteter som juleavslutning, sommeravslutning og en rekke andre arrangementer.

Men i 2004 la Volda kommune ned skolen og planla å flytte elevene til Folkestad skole. Helset og resten av innbyggerne på Bjørkedal mente imidlertid at de ikke kunne miste skoletilbudet i bygda.

– For at barna våre skulle få en tilknytning til bygda, var det viktig at de tilbrakte de første årene her og gikk på skole her, tenkte vi.

Derfor ble det startet en privatskole i samme bygning som den offentlige skolen. Den het Bjørkedal Nærskule, og Helset var rektor helt til det ble for få elever til å få støtte til å opprettholde skolen. Den stengte i 2016.

I dag må barna i bygda reise til Folkestad for å gå på skole. Turen med skolebuss som tar rundt 15-20 minutter hver vei.

– Vi har mistet et felles møtepunkt. Treffpunktene er færre, og tilknytningen mellom folk har blitt svakere, sier Helset.

Skolen på Bjørkedal er ikke den eneste som har blitt lagt ned i bygdene på Søre Sunnmøre.

Tall fra kommunesektorens organisasjon KS, basert på den nyeste regnskapsundersøkelsen, viser at mange kommuner i landet sliter økonomisk. Kommunene er derfor nødt til å kutte i utgiftene, og dette går ofte utover velferdstilbudene –særlig i de minst sentrale områdene.

– Det er dyrt for en kommune å drive en skole. De har nok ikke alltid så mange valg når de tar beslutningen om å legge ned en skole, sier førstelektor i samfunnsfag, Grethe Mari Mattland Olsen.

Hun forteller at mange bygdekommuner er økonomisk presset, noe som går utover tjenestetilbudene.

– Dette skaper ofte bekymring blant foreldre og befolkningen i bygdene som mister nærskolen sin, sier hun.

Mattland Olsen påpeker at skolebygget ofte også fungerer som samfunnshus, hvor mye av fellesskapet i lokalmiljøet skapes.

.

– Det er 17. mai-feiringer, skoleavslutninger, korps og andre fritidsaktiviteter som finner sted i disse byggene, sier hun.

Dette kan være vanskelig for mange, og mange er bekymret for hvordan det vil påvirke til- og fraflyttingen, samt hva som skjer med samholdet i bygda.

Tall fra Volda kommune viser at fra 2009 til 2019 var det en nedgang i antall beboere i nesten alle bygdene, mens innbyggertallet har økt de større stedene som Volda, Mork og Grodås. 

– Vi ser ofte tendenser til at flere som har vokst opp i en mindre bygd og har vært ute og studert, velger å komme tilbake til kommunen, men bosetter seg mer i sentrum og de tettere bebygde områdene for å ha flere tilbud tilgjengelig, i stedet for å flytte tilbake til bygda de vokste opp i, sier Mattland Olsen.

Men de lokale ildsjelene kan være redningen som holder bygdene i live.

– Vi har jo engasjert ungdom og andre lokale som har tatt over ansvaret for aktiviteter og andre tilbud her i Bjørkedal etter vi mistet skolen, forteller Helset

Han sier at 4H har bidratt mye med å skape liv i bygda. De arrangerer aktiviteter og arrangementer som samler bygda. 

Ungdommen har vært aktiv og blant annet startet opp et eget treningsstudio, som ligger over den tidligere nærbutikken.