Live lever med konstante smerter

Voldastudent Live Marie Vang Dahl (21) forteller om første gang smertene slo inn for fullt.

— De snakket om å ringe ambulansen. Jeg klarte ikke å gå, og ingen visste hvordan jeg skulle komme meg hjem.

Dagen før hadde storebroren til Live hatt oppkjøring. Hans første ærend for lillesøsteren skulle nå bli en tur til Ullevål legevakt. For den unge oslojenta endte kvelden med hennes første gynekologiske time. En av mange. De kommende årene ble fylt med konsultasjoner før diagnosen endelig ble satt; endometriose.

Smertene var så sterke at jeg måtte legge meg ned i en ball på gulvet full av kramper. Rundt meg fortsatte festen.

Så hva er egentlig endometriose?

Felleskatalogen forklarer endometriose som «en sykdom hvor vev som ligner slimhinnen i livmoren vokser utenfor livmoren.»

Spør vi Live om det samme, ler hun. Det er ikke så lett å skulle forklare akkurat hva som skjer i kroppen, men er det en ting hun vet, så er det hvordan det føles.

— Det er som å få masse kniver inn i magesekken, eller inn i livmoren. Både opp gjennom vagina, og fra utsiden. Smerter som fører til kvalme, svimmelhet og utmattelse.

Live er ikke alene om å kjenne på disse smertene. Ett kjapt googlesøk på «endometriose pain» viser til bilder av livmorer knytt i piggtråd, og mager omringet av angripende kniver og piler. For hvordan beskriver man egentlig en slik smerte?

En smerte som 5 til 10 prosent av alle kvinner rammes av, ifølge tall fra endometrioseforeningen.

Smertene som førte til fosterstilling på gulvet, meldte sin ankomst på en fest. Live vet ikke nøyaktig når denne festen var, men minnes at det var på starten av videregående. Som det ofte er på fest var alkohol sentralt. En av mange ting i livet til Live som blir påvirket av endometriosen.

Kunnskapssvikt

Live studerer medieproduksjon på Høgskulen i Volda. Hun har nylig blitt operert og ser på seg selv som en av de få heldige, som har fått rask og god hjelp.

— Det er en kronisk sykdom, og smertene går ikke vekk. Jeg har fortsatt spiral, og tar smertestillende jevnlig, men jeg har det mye bedre nå.

Live har vokst opp i en familie med god kunnskap om kvinnehelse. Det har ført til raske tiltak, men rundt henne vet nesten ingen hva sykdommen egentlig er.

Mars i år ble det lagt frem en rapport om utfordringer rundt kvinnehelse til helse- og omsorgsdepartementet. Ett av hovedpunktene i utfordringsbildet er manglende kunnskap.

På Ulstein ungdomsskole er det helsesykepleier Janne Skeide Eikrem og Wenche Gjerde Sætre, som er ansvarlig for opplæring og oppfølging av elevene.

Noe av det vi må rette søkelyset mot er hva som er normalen og ikke, forteller helsesykepleierene.

Janne deler om ett tilfelle hvor hun nylig fikk besøk av en jente som kjente på problemer med sterke smerter knyttet til menstruasjon. Etter en kartleggingssamtale på skolen, fikk hun tips og råd, før hun ble sendt videre til helsestasjonen.

Helsesykepleierene er på skolen for å undervise, men også for å rådgi.

Det er stor variasjon i foreldres respons. Noen foreldre er veldig flinke til å ta fort tak i problemet, mens andre bagatelliserer det, forteller Wenche.

— Dersom foreldrene har mindre kunnskap, blir vår oppgave enda viktigere. Vi er her for å fortelle at det ikke er normalt med smerter hver dag, og det er hjelp å få. Vi har lege og gode muligheter til behandling på helsestasjonen. Det skal være enkelt å få hjelp.

Helsesykepleierne forteller om en utfordrende balansegang mellom det positive og negative i seksualundervisningen. Kvinnesykdommer nevnes, men det er mer fokus på plagene, enn diagnosene.

Kvinnehelse inn i skolepensum

Live savner kunnskap om kvinnehelse hos andre på sin egen alder. Den kunnskapen som finnes, kommer i stor grad fra sosiale medier. For rundt ett år siden startet en oppblomstring rundt kvinnehelse, på medier som Tiktok og Snapchat. Så ingenting kommer fra skolen, spesifiserer Live, tydelig skuffet.

Live fullførte ungdomsskolen i 2015, og håper det har blitt bedre opplæring om kvinnehelse siden hun selv var elev.

Janne og Wenche mener det er viktig å ha fokus på kvinnehelse, og verdsetter det ekstra fokuset og åpenheten rundt seksualundervisning.

— Vi har utvidet så det er ekstra undervisning i syvende klasse. Da er det rettet fokus mot menstruasjon, og plager i forhold til det.

Dette er ett av tiltakene Janne forteller om, for å forbedre seksualundervisningen.

Helsesykepleierne henviser til en undersøkelse som ble gjennomført i 2021, for Sex og samfunn. Undersøkelsen forteller oss hva elevene synes om seksualundervisningen på skolen.

En av tingene som kom frem, er at elevene ønsket delte grupper i undervisningen. Noe de på Ulstein ungdomskule er nøye med å følge. De deler ivrig om erfaringene og den positive responsen de har fått. Elevene ønsker å lære.

Vi tilstreber å ha en levende undervisning, som tilpasser seg tiden.

Til forandring fra perioden Live gikk på ungdomsskolen har det blitt større åpenhet. Elevene trives i større grad med samtaleemne seksualitet.

— Vi jobber med å snakke på en positiv måte, og at det ikke skal være flaut, sier Janne smilende.

—Vi må være åpne, og snakke om det

Live mener åpenhet er nøkkelen til kunnskap.

— De tror blant annet at man ikke kan ha sex, at det er det sykdommen handler om. Det er for lite snakket om. Alle kvinnesykdommer blir fort sett på som det samme. De fleste gutter vet ikke hva det er.

Det tabubelagte kvinnehelse- og mensen-temaet fører til vrangforestillinger.

— Det første steget er å innføre kunnskap om det fra en tidlig alder. Det gjelder ikke da bare endometriose som jeg har, men også andre kvinnesykdommer. Vi må være åpne, og snakke om det.