Det mørkner, og vi nærmer oss Knuts amatørobservatorium. Etter en ti minutters tur oppover langs en tursti skimter vi noe. En stor trebygning malt i rødt og blått. Utenfor står en mann kledd i tykke vinterklær og ser utover. Det er Knut Aarseth, eller “Komet-Knut” som han heter på folkemunne her i bygda.

- Det var bare jungel her oppe før. Jeg begynte på prosjektet “Kometland” i 1979 og siden den gang har jeg holdt på her og jobbet på i årevis. Jeg ønsker fortsatt å utvikle stedet.

Kometoppdageren

Det var nemlig her, på Kleppåsen i Volda en vinternatt i 1989, at Aarseth endelig oppdaget den lyssterkeste kometen det året.

- Interessen min for verdensrommet begynte på 60-tallet da jeg kom over en bok om tema. Også ble jeg liksom hekta. -Jeg holdt på i ti år før jeg lykkes i å finne den jeg oppdaga. Det var systematisk søking over hele himmelen, hver eneste kveld i ti år var forbeholdt til det.

Knuts funn var den første norske kometoppdagelsen siden 1939, og skulle senere gi han kallenavnet Komet-Knut. Kometen fikk navnet “Aarseth-Brewington" etter Knut og den amerikanske astronomen Howard J. Brewington som oppdaget kometen på andre siden av kloden et par timer senere.

Vil dele kunnskapen med Volda

- Oppdagelsen gjorde at jeg fikk et behov for å gi noe tilbake til Volda. Da jeg først oppdaget en komet syns jeg det var på tide å bygge et observatorium, et astronomisenter. Derfor heter det Kometland. Siden den tid har jeg bare stått og sett rett opp, forteller Komet-Knut spøkefullt.

En lang gang av tre fører videre inn i senteret. På veggene henger det plakater av himmellegemer; planeter, kometer, stjerner og solsystemer. Aarseth forteller at det har vært mange besøkende gjennom årene, alt fra turgåere til astronomi-interesserte.

Det gir mening at Knut er kledd i varme klær, mesteparten av senteret er utendørs og himmelen er mest interessant etter sola har gått ned. Gangen ender ved en dør. Bak døra står teleskopet.

Norges største teleskop

- Dette er nok Norges største teleskop, hevder Aarseth.

I stil med resten av bygget er teleskopet blått. Og stort. Aarseth trekker av plasten og gjør teleskopet klart til bruk. Hele taket skal trekkes tilbake. Etter fem minutter med during og risting er taket trukket av og nattehimmelen åpen for utforskning.

- Jeg er egentlig ikke noe glad i kulde, forteller Aarseth.

Likevel virker det ikke som om kulden er et problem når Knut begynner å lete i teleskopet. Målet er å fange det mest interessante i måløyet til teleskopet. På himmelen denne kvelden er både månen, Venus og Mars synlig.

Ønsker seg planetarium i Volda sentrum

Stjernehimmelen er i stadig forandring gjennom året som går. For å se månen i et teleskop må man være kjapp, den flytter seg nemlig hele tiden, hvert minutt. I motsetning til stjernehimmelen har Knuts beundring foregått fra samme plass de siste tiårene. Fra Kometsenteret, i skogen på Kleppåsen. Nå ønsker han å forflytte seg til sentrum, med et planetarium. Et planetarium er en bygning med en kuppel som gir en innvendig gjengivelse av stjernehimmelen. Planetariet blir det eneste mellom Oslo og Bergen. Det får hele Nord-Vestlandet som nedslagsfelt.

- Et planetarium i Volda kan brukes til mer enn astronomi. Jeg tror det kan bli en stor attraksjon, får både turister og elever.

I 1992 søkte Aarseth også om å bygge et planetarium i Volda sentrum. Den gang ble planene vraket.

- De forsto ikke verdien av prosjektet den gang. Det her med oppdaging av kometer var nokså ferskt. Men nå er dette anlegget her så innarbeida at astronomien har fått et fotfeste i Volda i løpet av disse årene, med Kometland.

Nå håper Knut å få godkjent søknaden til Volda kommune om en plass å sette opp planetariet.

- Det tar jo litt tid. Det skal opp i kommunestyret, formannskapet og forskjellige utvalg og godkjennes. I tillegg trenger vi midler, vi må søke fondsmidler over hele landet for å få nok støtte. Vi regner med at dette kan ta mellom 2-4 år.