Imponerende oppmøte på Voldas første jordvernkonferanse                     – Historisk

VOLDA: På onsdag ble den aller første jordvernkonferansen holdt på samfunnshuset i Volda. Konferansen ble åpnet av ordfører Sølvi Dimmen, som ønsket en fullsatt sal velkommen. Hun holdt snakket om viktigheten av jordvern og de utfordringene mange kommuner står overfor når landbruksjord blir vurdert til utbygging. Konferansier Rebecca Riise Bjerknes beskrev arrangementet som "historisk". 

Ordfører viste støtte

– Politikerne må vurdere jordvern over andre samfunnsinteresser. De nasjonale jordvernmålene har blitt strengere, og med mer uro i verden så har også beredskap og trygghet blitt løftet høyere opp på agendaen. Jordvern er sentralt i dette bildet. Beredskap starter i åkeren til bonden, sa Dimmen under åpningen.

Hun understrekte at jordvern ikke bare handler om matproduksjon, men også om å skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn. Samtidig påpekte hun at kommunene har et hovedansvar for å ta vare på jordressursene.

– Jeg kommer med et åpent sinn

Politiker Anders Egil Straume, leder i tillitsutvalget for forvaltning og utvikling, forteller at han deltar på årets jordvernkonferanse med et åpent sinn. Han ser fram til spennende foredrag og diskusjoner om hvordan også mindre lokalsamfunn som Volda kan bidra til å bevare matjorda.

– Det er interessant i et større bilde at vi i lille Volda kan være med og bidra på den store dugnaden i forhold til jordvern og landbruksjord. En må også ha et litt kritisk blikk på det. At man ikke kan verne absolutt alt, men at det er rom for å utvikle andre deler av samfunnet og, sier Straume.

Han påpeker at presset på arealer er størst i sentrumsområdene, og at det er viktig å vurdere hvilke områder som bygges ut.

– Volda er en stor landbrukskommune på bygdene først og fremst, og presset vil nok være i sentrumsområdet. Vi må være kritiske og se på jorden vi har i sentrum. Den minst verdifulle matjorden må man kanskje se nærmere på, sier han.

Jordvernkonferansen samler fagfolk, politikere og engasjerte innbyggere for å drøfte disse viktige spørsmålene.

Statsforvalter understreker viktigheten

I et foredrag belyste landbruksdirektør Frank Madsøy de kritiske temaene knyttet til arealbruk, beredskap og fremtidens bærekraftige utvikling. Han startet foredraget med å vise bilder som tydelig illustrerte hvorfor jordvern og matberedskap er mer relevante enn noen gang.

– Jeg tror vi alle vet hvorfor når vi ser nyhetene. Det er et trusselbilde i verden nå, som var utenkelig for bare få år siden. Dette trusselbildet gjør at vi må ha åpne øyne for at morgendagen ikke nødvendigvis blir som gårsdagen. Beredskap handler om å være forberedt på at ting kan utvikle seg annerledes enn vi har trodd, sa Madsøy.

Han fremhevet hvor avgjørende det er å ha et solid og bredt beredskapsarbeid på plass. Jordvern ble i denne sammenhengen trukket frem som en viktig del av beredskapen, ettersom det handler om å sikre vår evne til å produsere mat – både i dag og for fremtidige generasjoner.

– De valgene vi tar i dag, og de grepene vi tar når det gjelder å disponere arealene våre, må være på en måte som ikke fratar fremtidige generasjoner muligheten til å leve et godt liv og produsere sin egen mat, sa Madsøy.

- I en usikker verden er det viktig å ha tilgang til ressurser og muligheter for å produsere mat 

Madsøy presiserte viktigheten av de svært viktige landbrukskommunene Volda og Ørsta i Møre og Romsdal. Han forklarte at produksjonen i disse kommunene er av stor betydning på grunn av den posisjonen de har. Ifølge Madsøy, danner jordvern grunnlaget for matproduksjon.

 – I en usikker verden er det viktig å ha tilgang til ressurser og muligheter for å produsere mat. I tillegg bidrar jordvern og landbruk til et vakkert landskap og gjør bygder og byer til trivelige steder å bo, med jord og dyr som en del av omgivelsene, sier han.

– Hva mister vi, hvis vi bygger ned for mye matjord?

 – Vi mister muligheten til å produsere mat. Både i dag, men og for fremtidige generasjoner. Den maten vi tar vekk, er en mulighet vi tar ifra fremtidige generasjoner til å produsere egen mat. Vi forandrer og inntrykket og kulturlandskapet, som jeg er sikker på at ganske mange setter pris på å bo og leve i.

– Hvordan kan vi ta vare på matjorden samtidig som vi utvikler kommunen?

– Mye av den beste matjorden ligger nær sentrum, så det er viktig å fokusere på god fortetting. Dette innebærer å utnytte eksisterende arealer, som gråarealer, og være bevisst på hvordan sentrum utvikles. Målet bør være å maksimere arealutnyttelsen på allerede tilgjengelige områder, og finne alternativer for utbygging. Vi har kun tre prosent matjord i landet, så det er mange arealer tilgjengelige for andre formål, selv med føringer for bruken.