I møte med arbeidslivet ble Gabriela (28) psykisk syk: – Jeg mistet meg selv

– Man forventer ikke at livet skal ta en slik vending, sier 28 år gamle Gabriela Aas Vestre fra Ålesund.

VOLDA: Året er 2018, og Gabriela har levert bacheloroppgaven sin. Hun ser tilbake på en studietid fylt med høyt tempo og sosialt engasjement. Nå venter arbeidslivet – en spennende, ny fase med nye utfordringer og muligheter. Det Gabriela ikke vet, er at de største utfordringene ikke vil handle om nye arbeidsoppgaver, men om hennes egen psykiske helse. 

Sorgen etter studietiden

Vestre studerte idrett og kroppsøving ved Høgskulen i Volda. Hun trivdes godt i bygda, noe som gjorde avskjeden tung.

– Jeg følte jeg begynte å leve da jeg kom til Volda, sier hun. 

Etter fire gode år flyttet Gabriela tilbake til hjemstedet Sjøholt for å jobbe. Men savnet etter studietiden var stort.

– Når man studerer, skjer alt så naturlig. Etter studiene satt jeg igjen med spørsmålet; hva gjør jeg nå?

– Det ble en sorgprosess rett og slett, sier 28-åringen.  

Mistet seg selv

Overgangen fra studielivet, kombinert med noen personlige utfordringer, ble mer krevende enn hun hadde forestilt seg.

– Litt etter litt begynte jeg å miste meg selv. Til slutt kjente jeg ikke meg selv igjen, forteller hun med et vemodig smil.

Dagene ble gradvis vanskeligere, både på jobb og i sosiale sammenhenger.

Jeg begynte å kjenne på helseutfordringer, fikk angst, depresjon – og dagene ble tyngre og tyngre.

Til slutt klarte ikke Gabriela lenger å jobbe. Hun ble sykmeldt og måtte erkjenne en ny virkelighet; en psykisk helse som krevde hjelp.

Fontenehuset

I en samtale med en behandler får Gabriela anbefalt Fontenehuset i Ålesund. Et frivillig arbeidsfellesskap for personer med psykiske helseutfordringer.

– Det var et godt sted å komme til. Du får et fellesskap, et fellesskap som ikke stiller spørsmål til hvorfor du ikke er i ordinær jobb, forteller hun. 

Arbeidsdagene tilpasses medlemmenes ønsker og behov. Oppgavene kan være alt fra å brette servietter til å lage kaffe i kafeen. 

– Det tror jeg er viktig når man har det vanskelig. At du selv kan finne hva du liker. 

Fontenehuset hjalp Gabriela med å finne tilbake troen på seg selv og sine evner. 

– Etter hvert begynte jeg å kjenne på at jeg kanskje kunne klare å få en jobb igjen, forteller hun.

Veien mot en lysere fremtid

I dag bor Gabriela på Sjøholt med mannen sin Justin. Han har vært en god støttespiller i den tunge perioden. 

– Han betyr alt for meg, jeg er veldig heldig som har han, smiler hun.

Nylig har Gabriela fått en 50 prosent stilling ved et asylmottak for unge, en jobb hun ser frem til å begynne i.

– Jeg jobbet mye med asylsøkere under studietiden i Volda, så det føles godt å komme tilbake til et miljø jeg kjenner. Dette er en jobb jeg kan se meg selv i lenge fremover.

Med støtte fra Fontenehuset, familien og sin egen viljestyrke, finner Gabriela gradvis tilbake til seg selv.

– Nå føler jeg at livet begynner å falle på plass igjen. Jeg kjenner meg mer nyttig, og jeg bygger sakte, men sikkert opp et nytt sosialt nettverk, sier hun stolt.