Vil beholde skolen sin

HERØY: Herøy kommune trenger å spare penger. I september 2024 ba derfor kommunestyret administrasjonen om å utrede konsekvensene av å slå sammen grunnskolene i Indre Herøy.

Det er kommunens økonomiske situasjon som er bakgrunn for forslaget.

– Herøy kommune er i en kjempekrevende økonomisk tid, og vi har et stort overforbruk. Vi er nødt til å se på absolutt alt, og da er også skolestruktur noe vi må se på, sier ordfører Tine Storøy.

I utredningen peker administrasjonen på elevtallsutviklingen. Hvis prognosene slår inn, vil elevtallet gå ned de kommende årene. 

Både Leikanger og Moltu skule har 29 elever hver, mens Stokksund har 63 elever på barnetrinnet. Stokksund har i dag 54 elever på ungdomstrinnet som er foreslått flyttet til Ytre Herøy ungdomsskule med sine 263 elever. 

Saken har skapt et stort engasjement, og mandag kveld var det et åpent folkemøte om skolestruktur i Leikanger grendahus. 

Mange mente at utredningen var både mangelfull og forhastet, og hadde inntrykk av at beslutningen om sammenslåing allerede er tatt. 

– Det har blitt tatt et standpunkt som kun argumenterer for å spare penger, sa Børre Waagan, varamedlem i kommunestyret for Arbeiderpartiet. 

Flere ba om mer tid. 

– Ta en fot i bakken, stopp, tenk dere om og forstå hva det gjør med bygda og kommunen, sa Idunn Dyrhaug Voldnes, som er FAU-medlem ved Leikanger skule.

Det var flere som uttrykte bekymring for hva som vil skje med skolebygget og Leikanger grendahus hvis skolen blir nedlagt. 

Assisterende kommunedirektør, Sølvi Lillebø Remøy, forteller Nærnett at hva som skal skje med hvert enkelt bygg, eventuelt må behandles senere som egne politiske saker. I denne utredningen har de bare fokusert på skolestruktur.

– Det er ansvarsfraskrivelse i aller høyeste grad. De må se på konsekvensene for bygdesamfunnene, sa Waagan. 

Redde for å sende barna til buss

Audun Kalland er FAU-leder på Leikanger skule, og far til to elever. Han ser mørkt på forslaget om nedlegging av bygdeskolene.

– Vi er veldige glade i bygdeskolen vår. Om den blir nedlagt mister vi grunnlaget for aktiviteten i bygda, og den gode kjernen vi har, sier han. 

Kalland trekker fram den lange reiseveien som noe av det mest problematiske.

– I dag kan ungene sykle eller gå til skolen, og møter friske og opplagte til skolestart. Alternativet nå er at de må opp tidlig om morgenen, og kanskje gå 15-20 minutter til busstoppet. Noen må sitte på bussen i nesten en time, sier familiefaren. 

Kalland og resten av FAU Leikong er bekymret for at barna ikke får noe tilsyn på bussen. 

– Barn nede i 5-6 års-alderen må sitte alene på en buss med eldre barn og ungdommer. Vi vet ikke hva de kan oppleve eller bli utsatt for, sier han.

I høringssvarene til forslaget skriver mange at den lange skoleveien vil gå ut over barnas fritid. For de barneskoleelevene med lengst reisevei, har kommunen beregnet at det vil ta 35 minutter en vei, pluss eventuell ventetid. De ungdomsskoleelevene som bor lengst unna får en skolevei på 50 minutter utenom venting.

Frykter splittelser i barnegrupper

Det er planer om en privat Montesorri-barneskole i Moltu. Det finnes allerede en kristen privatskole i Indre Herøy, Møre barne- og ungdomsskule. Om skolesammenslåingen skjer, blir disse to nærskolene til de fleste barna i Moltu og Leikanger. 

– Signalene er sterke på at mange vil velge privat skole om nedleggelsen skjer. Kommunen har ikke tatt høyde for hvor mange elever de kan miste i den offentlige skolen, mener Kalland. 

FAU ved Leikanger skule er også bekymret for de sosiale konsekvensene av eventuelle splittelser i barnegruppene. 

– Si at vi har en klasse på fem stykker. Hvis fire av dem skal på privatskole, men den siste ikke får plass eller ikke har økonomien til det, da blir det blir kjipt å være alene og måtte bli kjent med helt nye fjes. Skal vi splittes på flere skoler så vil det få store konsekvenser for samholdet, sier Kalland. 

Linn-Therese Hansen Sævik, som sitter i kommunestyret for KrF, uttalte på møtet at hun vil stemme for en sammenslåing.

– Småskoler har en ulempe med at det er små klasser, små miljø, og det er flere klassetrinn som må gå i lag. Jeg tror at med litt større enheter, så blir det til det beste for elevene, sa hun.

Assisterende kommunedirektør, Sølvi Lillebø Remøy, forteller at en eventuell overgang av elever til privatskole ikke er med i regnestykket i utredningen.

Fride Støylen (17) er tidligere elev ved Leikanger skule. Hun forteller at usikkerheten rundt skolestruktur førte til at vennene hennes valgte Møre da de skulle begynne på ungdomsskolen.

–  Jeg var egentlig fast bestemt på å gå på Stokksund, og hadde ikke sett for meg å gå på privatskole. Men alle vennene mine valgte Møre på grunn av usikkerheten, så da ble det slik at jeg også gjorde det, sier hun. 

Mener de kan spare flere millioner

I utredningen har administrasjonen beregnet at kommunen i 2026 vil spare 3,2 millioner på sammenslåing av barneskolene, og 1,7 millioner på sammenslåing av ungdomsskolene. 

– I disse summene ligger blant annet kutting av to rektorstillinger og innsparing på renhold, strøm og vedlikehold av skolebyggene, forteller Remøy. 

Kalland forteller at FAU ved Leikanger skule ikke har tillit til at innsparingen blir så stor som kommunen hevder:

– De sier at ingen skal miste jobben, men likevel skal de spare penger ved å kutte lærerstillinger og renholdsstillinger, sier han. 

Ordfører Tine Storøy har ikke et klart svar på om lærerstillinger blir kuttet. 

– Vi må bare vente å se hvilket valg som blir gjort for foreldrene. Hvis de velger privatskole, så får vi se. Men i utgangspunktet så er det alltid noen lærere ute i permisjon eller utdanning. Så vi får se når vi vet mer, sier Storøy.

– Blir kvaliteten på skolene bedre av en sammenslåing?

– Der kan du få forskjellige svar, alt etter hvem du spør. Men elevens beste, det må være det viktigste, sier ordføreren. 

Onsdag 12. mars skal saken behandles i formannskapet, og i kommunestyret 20.mars.