(H)valget falt ikke i smak

HAREID: Søresnadder-toget ruller videre og denne gangen falt (h)valget til Tommy og Prebz på Napoli på Hareid.

Nok en regnfull formiddag, og nok en gang skulle anmelderne Tommy og Prebz teste en restaurant på Søre Sunnmøre. Guttene måtte denne gangen sette seg i bilen og kjøre 41 minutter fra Høgskulen i Volda til Napoli på Hareid, vel vitende om at ryktebørsen hadde meldt om hval på menyen.

Det var en spent stemning idet vi vandret inn i lokalene til det som må være landets kanskje aller største restaurantkjede? Nei, Napoli er ingen kjede, men et navn som er flittig brukt landet rundt.

Det var en blid mann som møtte oss og fortalte at vi kunne sette oss ned der vi selv måtte ønske, og vi valgte å trekke til motsatt kant av lokalet enn de ti-tolv lokale gubbene satt.

Se nederst i saken for poengsummen til Napoli på Hareid!

Hareid eller Napoli?

Restauranten var tradisjonelt innredet og helt i tråd med hva man kunne forvente. Det var pinnestoler og sofaseksjoner, blått ledlys, stilige bilder i svart-hvitt og dunkel belysning. Nokså generisk preg, altså.

– Er det Hareid på de bildene på veggen, spurte en forfjamset Tommy etter å ha studert veggpryden inne på restauranten.

Bildene av bukten var derimot av Napoli kunne Prebz betrygge, og dermed bekrefte at Hareid ikke hadde en gammel storhetstid kompanjongen ikke hadde fått med seg.

Ingen mangel på (h)valg

Etter å ha bladd oss gjennom menyen så tenkte begge det samme. Her var det fryktelig mange varianter og vi kunne telle 77 (!) matretter, og det var uten å inkludere barnemenyen og siderettene. Bildet vi hadde tegnet oss av generisk-restaurant-med-navn-etter-italiensk-storby stemte på en prikk også etter å trålet oss gjennom menyen.

Det er derimot ikke alltid løsningen å dunke på med flere titalls matretter i et spekter fra kurdisk biff til pasta carbonara, men Napoli skal ha for et bredt mangfold i matrettene, noe som gjør det mulig å velge noe for enhver gane. Kokken eller kokkene, hva vet vel vi, måtte ha et enormt repertoaret i kokkeleringsevnene for å levere mat med høy klasse.

Vi savnet derimot en ting, og det var den på forhånd mye omtalte hvalen. Etter å ha gått bort til bardisken med det blå ledlyset, fikk vi vite at de kunne lage både pizza og hamburger med hvalkjøtt. Prebz ble fristet av hvalburgeren, mens Tommy bestilte en hvalpizza med paprika og løk. Etter å ha bestilt kom den pratsomme servitøren bort, og kunne fortelle at hval var såpass fersk kost, at de ikke hadde rukket å innlemme det på den ellers fyldige menyen.

En seig affære

Etter omtrent tretten minutter kom pizzaen i den ene hånden og burgeren i den andre, riktignok med asjett, fra servitøren. Man kan vel trygt si at spenningen var til å ta og føle på, før vi skulle gyve løs på hvalkjøttet. Forventningene var både høye og lave på en og samme tid, og det skulle vise seg å bli en interessant opplevelse.

Hvalburgeren var nokså saftig, men på samme tid ganske smakløs. Litt tamt sammensatt med en solid overdose av salat, og et par biter med tomat og agurk. Brødet var ristet, og det var noe Prebz satte pris på. Hvalkjøttet, som var kvernet om til en burgerfasong, minnet derimot trønderen mest om noe annet.

– Det her smaker jo som karbonadekakene til bestemor på Risvollan (bydel i Trondheim), bemerket Prebz, og la til at det manglet tekstur i kjøttet.

Napoli skal ha for at hvalkjøttet var saftig, men ellers er det ikke mye å trekke fram som positivt fra denne burgertallerkenen utenom sprø pommes frites. Det var noe særlig Tommy satte pris på, i takt med hvor mange pizzastykker han forsøkte å fortære.

I overkant eksotisk

Pizzaen var av den kvaliteten man kan forvente på et establissement av den typen Napoli på Hareid er. En rykende varm bunn med grønnsaker som var ferske og gode var dessverre toppet med hvalkjøtt som ikke falt helt i smak for Tommy.

En totnings gane er nok mer familiær med poteter og kjøtt enn den eksotiske pizzaen den fikk servert på Napoli. Uten at Tommy hadde noe sammenligningsgrunnlag når det kom til hval var det ingen tvil om at kjøttet ble for traurig å bite i for hans del.

– Dette ble for seigt for meg, erkjente han litt paff og konkluderte med at hvalkjøttbitene på toppen minnet mer om biffsnadder-kjøtt som var stekt alt for lenge.

Hva(l) neste?

Etter å ha klaska på så mye hvitløksdressing som mulig, ga Tommy til slutt opp måltidet før fatet var tomt. Det er et syn man sjelden ser fra den kanten. Alt i alt et middelmådig første møte med hval der altså.

Det ble en biltur hjem som i likhet med maten var litt seig og kjedelig. Guttebassene hadde gledet seg stort til den kulinariske ekspedisjonen til Hareid, men satt igjen med en bismak og hvalkjøtt mellom tenna.

Var det maten det sto på, eller var det rett og slett smaksløkene til anmelderne som ikke var klare for møtet med hvalkjøttet? Til tross for en hyggelig servitør, som delte personlige historier og ville høre mer om oss, kommer man ikke bort fra at maten ikke falt helt i smak denne gangen.

Nedenfor finner du Søresnadder med Tommy og Prebz' helt egne poengsystem for spisestedene de besøker!