Gummigranulat - en miljøversting
Har du spilt fotball på kunstgress? Da kjenner du kanskje igjen de små, svarte gummiknottene som setter seg fast i strømper og sko. Det som for mange er et kjent irritasjonsmoment, er faktisk en av Norges største kilder til mikroplastutslipp. Om seks år blir det forbudt å selge det.
VOLDA/GURSKEN: – Vi har ikke en klar plan for hva vi skal gjøre når forbudet trer i kraft, sier Rønnaug Therese Myklebust, daglig leder i Volda Turn og Idrottslag Fotball.
Fra 2031 blir det forbudt å selge gummigranulat, det svarte plastfyllet som ligger mellom kunstgresset på tusenvis av fotballbaner. Årsaken er enkel: Stoffet er svært skadelig for miljøet. Likevel er det fortsatt svært få klubber som bruker alternative fyllmaterialer.
Alternative banefyll
Fotball har blitt en helårsidrett i Norge. Allerede i januar ruller ballen, og det stiller store krav til banedekket.
– Det sliter vi veldig med i Norge. Det har vært forsøkt alternativer som kork, men ved mye nedbør flyter korken opp, sier Myklebust.
Siri Marie Bø Sundan er stipendiat ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU. Hun forsker på miljøkonsekvensene av gummigranulat, og mener at forbudet i 2031 ikke nødvendigvis betyr slutten for bruken. Dette er fordi det bare er et omsetningsforbud og ikke et bruksforbud.
– Konsekvensene er da at klubbene kan kjøpe et helt nytt kunstgressdekke med gummigranulat som innfyll i 2030. I tillegg kan de også kjøpe seg et lager med gummigranulat for etterfylling, sier Sundan.
Etterfylling skjer jevnlig på de fleste baner, fordi granulaten gradvis forsvinner – enten den fester seg til klær, skylles ut med regnvann eller blåser bort.
Fungerer dårlig i vestlandsvær
I Gursken IL har de brukt samme kunstgressbane siden 2011. Som mange andre klubber har de måttet etterfylle gummigranulat jevnlig.
– Vi har etterfylt rundt tre tonn med gummigranulat de siste 14 årene, sier leder i Gursken IL Jan-Arild Vik.
På klubbens årsmøte i mars ble det diskutert ulike alternativer til det svarte plastfyllet. Blant annet såkalte «biofyll» – basert på kork, kokos og bjørk.
Men foreløpig har ikke Vik særlig tro på at de vil fungere under vestlandsvær.
– Dessverre er det per i dag kun gummigranulat som gir oss grunn til å tro at vi kan få til helårsdrift. Det handler om forholdene vi har her, med mye nedbør og kalde perioder, forklarer han.
Han forteller at de alternative materialene enten fryser, forvitrer eller mister funksjon når det blir vått. I Gursken er derfor det mest miljøbelastende alternativet fortsatt det mest driftssikre.
Leter etter løsninger
Bruken av gummigranulat er et stort miljøproblem, noe også de to klubbene VTI Fotball og Gursken IL erkjenner. Samtidig opplever de det som vanskelig å forestille seg en fotballhverdag uten kunstgress med gummigranulat, slik alternativene er nå.
Begge klubbene mener at Norges Fotballforbund og fotballkretsene forsøker å ta tak i problemet.
– Det er et tema som er på dagsorden i fotballkretsen, sier Myklebust.
Prosjektleder og rådgiver for fotballanlegg i NFF, Alexander Halland, kan fortelle at et av deres viktigste tiltak er å tilby rådgivning til klubbene.
– Før gikk alle klubbene for samme løsning på kunstgresset, men nå er det viktig for oss å opplyse om at klubbene må velge løsninger som er egnet for deres bruk, men også værforhold, opplyser Halland.
Forsøker å minske utslippene
Forurensingsforskriften utarbeidet av Miljødirektoratet fastslår også visse tiltak klubbene er pålagt å følge, ved bruk av gummigranulat.
– NFF gir ikke støtte til disse tiltakene, men vi samarbeider med private aktører som gir midler til klubbene for å overholde tiltakene, sier Halland.
Blant annet gir Handelens Miljøfond 40 millioner kroner til bygging av barrierer rundt baner, for å hindre at gummigranulatet kommer på avveie.
– Vi vurderer å søke støtte til dette, men har ikke avgjort det enda, sier Myklebust i Volda Fotball.
På River Plate, banen til Gursken IL, har de allerede bygget opp en barriere for å hindre spredningen av granulatet. Også andre tiltak er satt i gang for å hindre spredning av mikroplasten.
– Vi ligger tett på elva, og er blant annet påpasselige når vi måker om vinteren, slik at snøen ikke havner utenfor anlegget vårt, kan leder i Gursken IL opplyse om.
Både Gursken IL og VTI Fotball har satt opp børster ved utgangene. Dette for at brukere av kunstgresset kan børste av seg, og dermed hindre at de tar med seg granulat i sko og på klær.
I påvente av bedre løsninger jobber klubbene, sammen med NFF, med å minske spredningen av gummigranulaten, men foreløpig uten å kvitte seg helt med det miljøfarlige produktet.
