Glisne kirkebenker

– Folk har ikke for vane å gå på gudstjeneste hver søndag lenger. Med flere aktiviteter som opptar oss, merker vi at innbyggerne trenger en anledning til å komme, forteller Moltubak.

En ny undersøkelse, gjort av SSB, kan fortelle oss at antall kirkebesøk per innbygger har gått ned. Færre nordmenn finner veien til kirkebenkene. 

I fjor besøkte hver nordmann kirken i gjennomsnitt 0,59 ganger. For nesten tjue år siden var dette tallet dobbelt så høyt per person.

Lave tall

Professor ved Institutt for religion og livssyn ved Høgskulen i Volda, Per Halse, kan fortelle om grunnen til nedgangen. Han mener det har vært en tendens i mange år. 

Det gjelder ikke bare deltagelse i gudstjeneste, men også medlemskap i Den norske kirke.

–  Det skjer en sekularisering. Det handler om at en større del av befolkningen ikke lenger interesserer seg for religiøse skikker og tro. 

Han påpeker også at mangfoldet har økt, med flere som tilhører andre religioner, og at det dermed er færre som er tilknyttet kirken enn før.

Ikke merket endring 

Møre og Romsdal ligger noe over gjennomsnittet. De har sikret seg tredjeplassen på rangeringen over flest kirkebesøk per innbygger.

Dette kan Arne Moltubak bekrefte. Som prest i bygda på Sunnmøre har han ikke merket noe til den negative endringen.

– Grunnen til at vårt fylke ligger høyt kan handle om den sterke bedehuskulturen som har vart gjennom flere generasjoner. Folk har gått både i bedehus og kirke. Selv når folk slutter å gå på bedehuset, er tilknytningen til kirken fortsatt sterk, forteller Moltubak. 

Det kan også handle om hvilke tradisjoner man er vokst opp med. Dette vises på dåps- og konfirmasjonstallene som er høye for ørstingene.

– Vi spør ofte de som kommer til dåp om dette var et vanskelig valg. Da skjønner de nesten ikke spørsmålet. Det er så selvsagt for de at de hører til denne åndelige heimen, fortsetter presten.

Andre tiltak i Ørsta

Moltubak forteller videre at kirkens besøkstall sank da pandemien herjet i landet vårt. i likhet med andre offentlige møteplasser. Nå er de nærmest tilbake på normalt nivå igjen. 

Det er ikke bare gudstjeneste på søndag morgen som kirken tilbyr. Her satses det også på andre tilbud i hverdagen for å nå ut til flere sognebarn.

Dette har Moltubak et ambivalent forhold til. Han mener kirken også bør være et sted man roer ned.

– Det er flott å tilby flere aktiviteter i forbindelse med den kristne tro. Samtidig vil jeg at kirken skal være et sted man finner roen i en ellers stressende hverdag.

Kirkegjengeren

Åsmund Kleiva Nilsen (39) er aktiv i Ørsta kirke, hvor han og familien finner veien omtrent hver søndag. Kona hans er også engasjert som leder for søndagsskolen.

– Det å gå i kirka er noe jeg er vokst opp med, og som jeg ønsker å gi videre til barna mine. I Ørsta er det også et samlingspunkt for hele bygda.

Nilsen forteller at han kan bli overrasket over hvor mange som er innom. Det kan være i forbindelse med dåp, men også andre aktiviteter. Han har også en teori om hvorfor Ørsta har så mye oppslutning.

– I byene er det flere frikirker og andre menigheter. Her i Ørsta er det få konkurrenter så de som vil ta et del i et kristent miljø velger Den norske kirke.

Fremtiden

Moltubak er sikker på at kirkens rolle i Norge vil bli viktigere for alle i tiden fremover.

– Vi lever i en tid der ting går fort og det er mye å ta innover seg i hverdagen. Alt skal gå i ett med underholdning og nye impulser. Da kan kirken være et rom for å slappe av.

 Når krisene inntreffer, er det også flere som søker mot kirken. Dette merkes også når det gjelder kriser innad i familier i bygda.

– I en verden fylt med uro og kriser blir troen viktigere, avslutter ørstapresten. 

  Hør radioreportasjen om Kristendommen her: