Geitegårdene som forsvinner

Hogne Homberset driver et geitebruk på Hjartebygda i Volda kommune. Mellom fjell og fjord ligger den vesle låven.

Gården har vært i Homberset sin familie i generasjoner, men nå er det Hogne som driver den.

Den dagen Radio Volda besøker gården er parringsesongen i full gang, det er altså mye som skjer. Og det er det alltid. Hogne forteller at det er travelt å drive gård.

 Nå er det helt Texas her. I går paret jeg 162 geiter, sier Homberset.

Tine vil forhindre farlige bakterier

Men fra og med 1. januar 2025 blir en allerede travel hverdag, enda travlere.

Tine har kommet med nye krav til melkebøndene om økt hygiene under melkinga.

– For å hindre sporer i melka mener Tine at jeg må vaske jurene til geita, før hver melking. Da må jeg ha en klut til hver geit, forteller bonden.

Kravet kommer fordi Tine frykter at det skal komme sporer i melka som kan ødelegge produktene deres.

Sporer kan enkelt forklares som en sovende bakterie forklarer Turid Rustad ved institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU.

– Sporer er noe noen typer bakterier danner når betingelsene er dårlige. Så kan disse ligge å vente til at betingelsene blir bedre så de kan vokse igjen, sier Rustad.

Men noen sporer kan være farlige for mennesker, og meieriene frykter en bakterie som heter Bacillus cereus.

– Den gjør at melken blir illeluktene, men det er også en sykdomsfremkallende bakterie, sier Rustad.

Arbeidet med å forhindre sporene vil medføre mye ekstra arbeid for bøndene. Homberset ser for seg å bruke dobbel så lang tid på melkinga.

– Dette vil ta meg to til tre timer ekstra hver dag, som jeg ikke får en eneste krone ekstra for, sier Homberset.

Hvorfor velger Tine Meieriet å innføre disse kravene, når dette gjør det så vanskelig for bøndene?

– Godt renhold gjennom hele verdikjeden er avgjørende for å sikre den gode kvaliteten vi har på norske geitemelk produkter. Bakteriesporer er en utfordring i meieriindustrien. Vi har derfor satt krav til bakteriesporer både for ku og geitemelk, sier pressevakt i Tine, Unni Christensen.

Tine lytter ikke til bøndene, mener Homberset

Homberset mener Tine ikke kommuniserer godt nok med geitebøndene.

– Samarbeidet går vel egentlig bare en vei. Det er frustrerende. Vi som driver med geiter føler vi ikke har noe påvirkningskraft inn mot tine, sier Homberset og legger til:

– Tidligere fantes det en rådgivende gruppe for geitebønder, men den ble for brysom for Tine, så den la de bare ned uten at noen hørte noe om det.

Tine sier de lytter til alle hendvendelser de får.

– Vi mottar mange henvendelser og innspill både fra ku og geitemelkprodusenter og kan forsikre om at alle blir lyttet til, sier Unni Christensen i Tine.

Homberset peker også på at det ikke sitter noen geitebønder i konsernstyret. Dette mener Tine er bøndenes egen feil.

 Og så er det jo sånn at det er TINEs eiere, melkeprodusentene, som selv velger representanter til TINEs styre, sier Christensen.

Du kan lese hele svaret fra Tine nederst i saken. 

Homberset sier at når gårder legger ned, blir nettverket til bøndene mindre. Uten nettverket kan det bli ensomt å være bonde.

– Det er mye hyggeligere å være bonde når man er flere som driver med det samme, sier geitebonden.

Driften på den vesle gården på Hjartebygda vil fortsette, i hvert fall en stund til. For gården og dyra, de betyr mye for Bonden Hogne Homberset.

– Det er jo det som er inntekta mi.

Men du er jo litt glad i geitene også?

– Ja, man blir jo det, sier Homberset.