Geit er mer enn greit
Geitebonde Hogne slår et slag for geitikål og geitemelk som morskmelkerstatning til babyer.
VOLDA: På gården til Hogne Homberset er det mye å gjøre om dagen. I fjøset i Hjartåbygda er det over 300 geiter og rundt 200 geitekillinger. Kjeingen er godt i gang, noe som betyr at Homberset må tilbringe mye tid med geitene.
– Jeg er stort sett i fjøset fire ganger hver dag. Geitene må fôres, stelles og melkes. Jeg må også passe på at geitekillingene lærer seg å drikke og får i seg melk.
Geita kan lett havne i skyggen av både sauen og kua. Likevel peker Homberset på flere fordeler ved geiteprodukter de fleste ikke vet noe om. Han trekker frem spekemat og “geitikål” som delikatesser, og melken kan for eksempel brukes som melkeerstatning for spebarn.
Revulosjon i geiteproduksjon
Homberset forteller at fra gammelt av var det ikke like vanlig for oss mennesker å drikke geitemelk, fordi smaken rett og slett ikke var like god som melken fra kua. Det viste seg at norske geiter manglet et gen som påvirket både smaken, men også ysteegenskapene til melken.
På dette området har det skjedd en revolusjon i løpet av Homberset sin levetid. Etter flere år med forsking og blant annet gentesting av ulike bukker, har man i dag avlet frem kje og geiter med de riktige genene for god melkeproduksjon. I dag har man mye større fleksibilitet og bedre produksjon av geiteprodukter. For eksempel hvit geitost og Snøfrisk er mye enklere å fremstille av geitemelken i dag enn tidligere.
– Jeg håper at folk skal få øynene opp og sette mer pris på geiteprodukt, sier Homberseter.
Etterspørselen er lav både fra meieri og konsumenter, mye på grunn av det dårlige ryktet fra gammelt av. I land som Sveits og Nederland er geita mye mer vanlig å bruke. I Nederland foregår det mye utvikling på geit, og flere kjøper produktene der. I Sveits brukes også geitemelk i enkelte helseprodukter.
– Geita er mer verdsatt i andre land, så hadde man klart å fått det til i Norge hadde nok driften blitt helt annerledes, sier Hogne.
