Frykter for utviklingen i næringslivet:  –Samarbeid som gir det beste resultatet

ØRSTA: – Det som er den største faren for all næringsutvikling, det er usikkerhet. 

Det sier den engasjerte toppsjefen til Nærnett. Han har invitert oss til Vartdal Plast sitt «showrom» der de har utstilt produktene sine fra flere tiår. Selskapet har utviklet seg i tråd med tiden, men Vartdal mener det blir vanskeligere med usikkerhet.

Regjeringen må føre en forutsigbar skattepolitikk legge og legge til rette for omstilling av dagens bedrifter, samtidig som man hjelper nye opp. Han påpeker at man ikke skal glemme de etablerte virksomhetene, som har drevet godt i lang tid og er viktig for videreutvikling av velferden.

I tillegg kritiserer han formueskatten og konsekvensene den medfører. 

– Vi har tenkt at vi skal bygge bedrift i evighetsperspektiv, ta risiko og investere. Har vi en million på bok, så bruker vi den millionen for å utvikle virksomheten vår, forklarer han. 

– Man må slutte med konfrontasjoner 

Utfordringen med dagens politikk er at flere mindre bedrifter som ikke har kapital til å betale denne skatten, må betale enten det går bra eller dårlig. Dette kan gå i noen år, men etter hvert vil bedriften gå tom for penger. Først da ser vi den samfunnsmessige konsekvensen, og da kan det være for seint, ifølge Vartdal. 

I verste fall må bedriften selge verdier for å betale skatteregningen. Dette kan redusere arbeidsplasser og dermed true velferden vår 

– Det blir helt feil, da blir du litt skremt, for da føler du faktisk at du har politikere i landet som ikke skjønner hva dette her handler om i det hele tatt. Nå må vi jo skape ting. Vi skal ikke selge ting, ikke sant?

Toppsjefen mener skatten fungerer når det gjelder å ta ut eget utbytte til privat bruk, men at pengene som er innad i bedriften, bør få lov å være der. 

– Jeg nekter jo nesten å tro at motstanderne av det ikke innerst inne skjønner det, sier han. 

Derfor håper han politikken fremover preges av engasjement og diskusjoner fra parter med erfaring fra arbeidslivet.

Marit Aklestad fra Ørsta SV støtter formueskatten som hun mener gjør at også de med store formuer bidrar til felleskapet. 

– Prinsippet med å ha skatten er til felleskapets beste, mener Aklestad. 

Hun sier videre at hun ikke hører noen gode løsninger fra bedriftseierne og motstanderne av skatten på hvordan man kan erstatte inntektene fra formueskatten. 

– Det er først og fremst aksjekapital skatten beregnes ut i fra, og dersom man fjerner formueskatten slipper bedriftseiere å betale skatt på aksjekapital, påpeker Aklestad.

Hun legger til at hun gjerne kan gå med på å øke bunnfradraget, så lenge det ikke øker forskjellene mellom bedriftseiere og vanlige folk. 

– Hvis det er to parter som samarbeider godt, så tror jeg vi går en god tid i møte i norsk næringspolitikk. Man må slutte med konfrontasjoner, og samarbeide mer med næringen. Det er stort sett samarbeid som gir det beste resultatet over tid, mener Vartdal. 

– Investerer dypt i lokalsamfunnene 

Plastsjefen frykter at dagens løsninger vil ødelegge flere små lokale bedrifter i landet. Det er disse bedriftene med alt fra to til femti ansatte som skaper arbeidsplasser i lokalsamfunn, og forsørger velferden. 

Flere norske bedriftseiere har flyttet til skatteparadiset Sveits.

– De som gjør det, gjør det i veldig liten grad for sin egen lommebok. De gjør det for livsverket sitt, og bedriften sin. En del flytter sikkert bare litt sånn i frustrasjon og i forbannelse, forteller Vartdal. 

Men i media omtales i stor grad kun de største milliardærene, og ikke de som blir igjen og kjemper for lokalsamfunnet sitt, mener sjefen. 

– Flere bedriftseiere investerer dypt i lokalsamfunnene innenfor idrett, kultur og arbeidsplasser. Det må ikke politikerne glemme. 

Vartdal understreker at de som av politikere og media blir fremstilt som kyniske kapitalister, er hardtarbeidende mennesker med dype røtter i lokalsamfunnet.

Han savner den tiden hvor politikerne spilte på lag med næringen for å stimulere vekst.

– Under Gerhardsen skjønte politikerne at de måtte jobbe på lag med industrien, næringslivet og innbyggerne i Norge. Da fikk man en forutsigbar politikk som bidro med vekst i det private næringslivet.

Ønsker endring 

Nærnett har vært i kontakt med stortingsrepresentant fra Senterpartiet, Jenny Klinge. Hun har lenge engasjert seg i formueskatten og har forståelse for at det er mye frustrasjon rettet mot politikere, og understreker at det ikke bare er dagens rødgrønne regjering som ikke har levert bra i denne politikken. 

– På landsmøtet til Senterpartiet i fjor vår gikk jeg sammen med min kollega Geir Inge Lien og resten av delegasjonen fra Møre og Romsdal inn for å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital. Vi fikk ikke flertall for å gå så langt, og ventet vel heller ikke det, men vi var likevel veldig godt fornøyde med vedtaket. 

– Det var at Senterpartiet går inn for å redusere formuegrunnlaget for driftsmidler og å øke bunnfradraget på formuesskatten. 

– Denne innebærer at mange bedriftseiere som eier bedrifter utenfor storbyene får lavere formuesskatt. Jeg håper og tror dette også kommer mange bedriftseiere og dermed bedrifter på Sunnmøre til gode.