– Vil oppleve det jeg ikke klarte som spiller

HAREID/ULLEVÅL: Dagen etter Norway Cup-triumfen var Origi og lagkameratene hans ballgutter i hatoppgjøret Lyn-Vålerenga. Han ble forbløffet over rammen rundt kampen og stemningen på tribunene, og forstod at han ikke trengte å dra til Bundesliga eller Premier League for å leve ut drømmen som profesjonell fotballspiller. Han dro hjem igjen til Kenya målbevisst om at han skulle tilbake til Norge.

– Norway cup betyr enormt mye. Det er en «eye opener» for mange barn i Kenya. Vi lever nesten i «hopelessness» og kommer til Norge, opplever Norway cup og snakker med norske barn og norske jenter. Det er motiverende. Jeg tenkte at dette må jeg komme tilbake til en dag.

Prøvespill

Origi kom tilbake til Norge i 2007 som turist. Da sov han på sofaen til en god venn på Storo i Oslo. Han benyttet ferien ved å prøvespille for Kongsvinger, hvor Thomas Berntsen var trener. Han gjorde tingene sine bra, og det så lenge lyst ut. Planen var at han skulle være andrekeeper for KIL. Men så kom det en keeper fra Lillestrøm på lån. Origi fikk høre at de ikke hadde bruk for han.

Keeperen fra Kenya hadde tre måneders visum. Etter to måneder var det mye usikkerhet. Det var snakk om muligheter i blant annet Skeid og Stabæk, men det var ingenting konkret på bordet. Likevel var en ting sikkert for Origi, det var ikke snakk om å reise tilbake til Kenya.

– I den perioden bodde jeg hos mine norske «foreldre» i Brumunddal, som har hjulpet meg veldig. Jeg kom fra Kenya og bodde på 40-50 kvadrat med en familie på 5-6. Så kommer jeg til Norge, og der er 20-40 kvadrat ditt eget rom. Man har tv på soverommet. I Kenya er det luksus å ha melk, mens her drikker du melk rett fra kartongen. I Kenya er pommes frites og kylling luksusmat, men her i Norge er det billigmat. Vi spiste pommes frites og kylling hver dag, ler han og forteller at dette ville han at familien hans også skulle få oppleve.

På tampen av oppholdet fikk han en beskjed fra Moss. Erik Holtan ble skada dagen før seriestart i Adeccoligaen. Planen var at han skulle komme inn som andrekeeper. Han prøvespilte i en uke, før det gikk i boks.

– Jeg sa til Holtan at nå kan du bare legge opp, for plassen din har blitt tatt.

Origi spilte i Moss i tre sesonger og var innom Fredrikstad på lån, før turen gikk videre til Romerike. Han spilte en sesong i Ull/Kisa, før han signerte for Lillestrøm SK i 2013. Derifra dro han videre til Sandes Ulf, så Kongsvinger, før han tok turen ut av landet til den finske klubben HIFK. Der var han ut 2020-sesongen, før han startet sin siste sesong som keeper i Hødd. Han dekket for Ole Monrad Alme, som ble satt ut av spill med en langtidsskade. Hødd var nær opprykk til Obos-ligaen, men røk for Stjørdals Blink i kvalifiseringen. Origi og Hødd avsluttet samarbeidet sitt etter sesongen.

Spillerutvikling

På velkomstmøtet tirsdag kveld står Origi og forteller den lille forsamlingen at han alltid har hatt en drøm om å bli trener. Han har tidligere prøvd seg som ungdomstrener, og forteller at gleden av å se unge spillere utvikle seg og ta nye steg gir han like mye glede som å vinne kamper selv som spiller. Han ser fram til å ta fatt på oppgaven med å utvikle unge talenter.

– Jeg er spent på å se hvor gode spillerne som er her kan bli, og hvor mye de kan utvikle seg. Jeg håper å se en eller to ta steget og komme seg på fylkes- eller kretslag, sier han entusiastisk.

Origi syns valget om å starte i Hareid var enkelt. Han føler seg ønsket og stolt på, og magefølelsen hans sa at dette var riktig valg fra dag en i forhandlingene med klubben. Hareids nye spillerutvikler forteller at det blir en stor overgang fra å kun være fokusert på seg selv, til å ha drømmene til 14- og 16-åringer i sin egen hånd. Men han lever godt med press.

Han har ambisjoner om å forbedre fotballkulturen i Hareid. Han ønsker å inspirere unge trenere og spillere til å tenke annerledes. Han vil bruke erfaringene sine fra både lokal og internasjonal fotball til å bidra til å dra den allerede gode fotballkulturen der, enda et hakk opp.

Han ser tilbake til da han fikk muligheten til å stå for landslaget.

– Jeg ble kalt inn som 18-åring. Jeg var god, men visste ikke hvor god jeg var. Jeg tenkte at jeg var der kun for å kose meg og ha det gøy. Førstekeeperen skulle spille Champions League, og kom sent tilbake. Da treneren tok lagoppstillingen, og leste opp at Arnold var keeper, ble alt svart. Jeg husker ingenting. Jeg gikk inn, spilte kampen og ble banens beste. Å representere landslaget var helt ubeskrivelig.

Ambisjoner

I tillegg til ambisjoner på Hareides vegne har han også egne. Origi ser på denne jobben som starten på en karriere som trener, og tror dette oppholdet vil hjelpe han med å utvikle seg som person. Det han ser på som den største utfordringen er å ikke bli for ivrig, men han tror erfaringen han har fra sin tid som ungdomsspiller vil hjelpe.

– Da jeg begynte å spille fotball i Mathare var det en spiller som ble trener, og han ville kjøre på med det som funket for han. Men vi er forskjellige som mennesker, så det som funker for meg, som å bli pushet hardt, fungerer ikke for alle. Jeg må passe på å ikke være for tent hele tiden, og vil gi spillerne mye ansvar.

– Det mest betydelige jeg tar med meg fra spillerkarrieren er viktigheten av innsats. Det er en «non-negotiable» greie i fotballen. Det er noe man ikke diskuterer. Man har det gøy ved å prøve så godt man kan, og gjøre ting skikkelig. Det er denne mentaliteten som har hjulpet meg dit jeg er.

Origi forteller at ambisjonene hans som trener er å oppnå det han ikke klarte som spiller. Den eneste medaljen hans som seniorspiller er fra norgesmesterskapet i 2017. Han har ikke fått spille afrikamesterskapet eller VM.

– Drømmejobben er landslagstrener for Kenya, sier han håpefullt.

Norgesmester

Selv om ambisjonene hans er høye, ser han tilbake på høydepunktet i karrieren med et stort smil.

– Jeg husker den første kampen jeg spilte etter jeg signerte for Lillestrøm. Det var mot Hønefoss tror jeg. Det var bare en treningskamp, men jeg hadde aldri sett maken. Kanarifansen møtte opp med kinaputter og raketter. Det var helt kaos. Da tenkte jeg at de var noen gærninger. De er Norges beste supportere, og jeg ble fan. Så det var alltid en drøm å oppleve noe stort med Lillestrøm. Jeg spilte på landslaget, men fikk ikke til det jeg hadde ønsket der. Å vinne finalen med klubben man elsker er helt klart høydepunktet i karrieren.

Som hans første triumf som ungdomsspiller i Norway Cup, endte NM-finalen på Ullevål også 3-2. Origi ble banens beste.