For få søkere til Studentparlamentet: – Studentene mister en viktig stemme

(VOLDA) Leder for Studentparlamentet i Volda, Maher Othman, forteller at totalt ti studenter har søkt for å bli medlem i parlamentet. Dette er en økning fra i fjor, da bare åtte personer søkte etter at fristen ble utsatt tre ganger. Tross utviklingen i antall søkere har gått opp, sier han at søkertallet er alt for lavt. 

Under halvparten

Antall søkere er godt under minstekravet til antall medlemmer av parlamentet. Det skal være minst 11 faste medlemmer og 11 varaer. Othman forteller at selv om tallet er lavt, er det en grunn til at flere har søkt. 

– Vi har blitt litt mer synlig, og det er bra. For et år siden brukte vi tre omganger på å få åtte søkere, og nå har vi fått ti uten utsettelse. Det er fortsatt et trist tall, og alt for lavt, men bedre enn sist, forteller han. 

Othman mener at Studentparlamentet bare kan fungere om de har nok søkere som vil inn. Han forteller videre at konsekvensen av de lave søkertallene rammer studiemiljøet og studievelferden for studentene mest. 

– Parlamentet er mer enn møter med høgskulen. Det er også studentenes talerør. Vi ordner alt fra pingpongbord til støttekontakter. Er det noe som kan bli bedre, er det parlamentets oppgave å si ifra. Konsekvensen av et lite studentparlament, er at studentene mister en viktig stemme, alvorliggjør Othman. 

– Et stort problem

Othman peker på et annet stort problem som kan skremme mange fra å ikke stille til valg. Ved andre skoler er studentene som jobber for parlamentet frikjøpt. Det betyr at studentene jobber et år for parlamentet, på vegne av skolens andre studenter. Slik er det ikke i Volda. Der er parlamentet noe som skjer i tillegg til at representantene studerer. 

Othman sier at det er problemer som dette som hindrer parlamentet fra å være et handlekraftig organ i studentsammenhengen. 

– Som leder får jeg maks 50 prosent av det en annen parlamentsleder tjener. Det tar mye tid, i tillegg til studiene, at jeg ikke har tid til å jobbe vedsiden av studiene. Dette er en stor faktor som man ikke finner ved andre skoler, sier Othman. 

– Dette er et stort problem. Når parlamentet ikke får gjort det viktige arbeidet de vil, blir de mindre synlig, og færre søker. Det er slik et studentdemokrati dør, fortsetter han. 

–  Hvorfor tror du folk står i kø for å være frivillig på Rokken, men parlamentet får under halvparten av de søkerne de trenger?

– Jeg tror det handler om at Rokken er igjen mer synlig, og at folk har et veldig tørt bilde av parlamentet. I tillegg er det mye dårligere betalt sammenliknet med andre skoler. Det er leit, fordi det åpner opp så mange dører seinere i livet, svarer Othman.

Generell nedgang 

Lederen av Norges studentorganisasjon Kaja Ingdal Hovdenak forteller at de lave søkertallene ved Høgskulen i Volda er en del av en generell nedgang ved alle universiteter og høyskoler i landet.

 – Vi har sett at flere studentdemokrati sliter med å rekruttere medlemmer til parlamentene sine. Mye kommer nok som ringvirkninger fra pandemien. Mange ble nok demotivert av møter over skjermene, dette var en utfordring over hele landet, forteller Hovdenak.

Hun sier at hun ikke sitter på spesifikke tall over enkelte skoler, men at det ofte er verst for de mindre høyskolene som allerede har begrenset kapasitet. På spørsmål om frikjøpte studenter er et alternativ, er svaret klart. 

– Vi jobber for at alle skoler skal ha like muligheter for å drive studentmedvirkning. Da krever det at alle skoler har lik tilgang til ressurser, slik at alle har mulighet til å representere studentene på en best mulig måte. For mindre institusjoner er det krevende når de ikke har tilgang til frikjøpte studenter, svarer hun.