Torill (42) jobber 60 timer i uka:
– Når barna spør om jeg kan bli hjemme, river det i hjertet

Gleden av å være ajour med arbeidsoppgavene er ofte kortvarig for Torill Myklebust, som jobber som fastlege ved Myrvåg legesenter i Herøy kommune.

Myklebust er selvstendig næringsdrivende, og i gjennomsnitt jobber hun i ti timer hver dag. Som andre fastleger må hun og gå legevakt, og kan ha opptil 60 timers arbeidsuke.

– Jobben er en livsstil. Jeg brenner for faget og å hjelpe pasientene på best mulig måte. Likevel tenker jeg ofte at det blir for mye, forteller hun.

Hun peker på at fastleger har for mange ansvarsområder og for lange pasientlister. I tilegg er ikke fastleger underlagt arbeidsmiljøloven, og flere mangler lønn ved sykdom. Dette gjør at mange jobber til de er på nippet til utbrente.

Krevende arbeidsvilkår

En ny rapport fra Helsedirektoratet viser at nesten 116.000 står uten fastlege her i landet. Den viser også at det er høyt frafall blant eldre fastleger, og at færre unge ønsker å bli fastleger.

Myklebust har jobbet som fastlege i 14 år, og opplever at mangel på rekruttering ikke er hovedproblemet. Hun mener imidlertid at arbeidsvilkårene må bli bedre for fastlegene som allerede er ansatt.

– Det hjelper ikke å få flere fastleger, hvis gjengen som skal veilede de nye er utbrent eller flertallet har sluttet. Da kommer du til kort.

Myklebust forteller at det har blitt mer og mer krevende å være selvstendig næringsdrivende, og mener at kommunene i større grad bør tilby fastleger stillinger med fast lønn.

– Til tider er utgiftene større enn inntektene. Mange jobber da mer for å ta igjen dette, men da blir det igjen umulig å komme ned på en normal arbeidsuke, forteller hun.

– For meg er fritid mer verdifullt enn penger, legger hun til.

– En kollaps

Tom Willy Christiansen er kjent som "fastlegenes far", og jobber i dag som fastlege ved Ørskog legesenter. Han var leder for prosjektgruppa i helse- og omsorgsdepartementet, som var med å utrede fastlegeordningen i 2001.

Hensikten med fastlegeordningen var å gi den enkelte innbygger én fast lege over tid.

For fem år siden uttalte Christiansen seg til Nettavisen om at fastlegeordningen hadde flere svakheter. Han advarte om at ordningen ville kollapse innen 2021, uten drastiske tiltak. Han pekte på at det ikke var noen tegn til økninger av fastleger, og at flere oppgaver og ansvarsområder ikke burde legges til fastlegene.

I dag ser han at utviklingen har gått i den retningen han fryktet.

– Du kan kalle det en kollaps. Jeg synes dette er en tragisk utvikling, og er redd det er for sent å snu dette, sier han.

Frykter slutt på fastlegeordningen

Mandag 8. september ble det i regjeringens forslag til statsbudsjett foreslått å styrke allmennlegetjenesten med 300 millioner kroner for neste år. Christiansen mener dette er langt under hva som har blitt lovet tidligere.

– Regjeringen lovte oss 400 millioner i året, hvert år i fire år, til sammen 1,6 milliarder. Dette ville ikke vært nok. Nå holder de ikke en gang det de har lovet. Dette er for dårlig, og sender et helt feil signal. Dersom de ikke øker summen blir det raskt slutt på fastlegeordningen. Da får ikke kommunene inn nye fastleger i det hele tatt, sier Christiansen.

Regjeringen presiserer at de vil gi 1,6 milliarder til fastlegeordningen fram mot 2024, men dette er det nå den nye regjeringen som må ta stilling til.

– Går utover kvinner spesielt

Allmennlegeforeningen anbefaler fastleger å ha 1200 personer på pasientlisten, og 1500 personer regnes som et årsverk. Christiansen mener at grensen er for høy, og bidrar til press på å ha flere pasienter enn man har tid til.

– Jeg tror presset går utover kvinner spesielt, som av familiære årsaker kan ha behov for mer fritid enn menn.

Myklebust har en annen oppfatning enn Christiansen. Hun har 800 pasienter på sin liste, og mener at lengden på listen ikke beskriver hvor god jobb fastlegen gjør.

– Det er en forgubbet holdning at kvinner jobber mindre. Det har ikke noe med kjønn å gjøre hvor krevende det er å være fastlege, sier hun.

Ond sirkel

Hun er imidlertid enig med Christiansen i at anbefalingen for listelengden burde vært lavere. Med årene har Myklebust gradvis utvidet lista si, helt til hun forsto at hun måtte sette en grense.

– Jeg jobber ikke på en fabrikk som lager fiskeboller, jeg jobber med mennesker. Man må ha tid til å lytte til pasientene, om de skal få den hjelpen de trenger. Med flere på lista hadde jeg ikke hatt kapasitet til det.

Ved å bruke for kort tid på pasientene, mener hun at det vil bli en ond sirkel hvor folk ikke blir friske.

– Da kommer folk tilbake til legevakten kort tid etter, og må få hjelp igjen. Det blir straffen for at man ikke ga riktig hjelp første gang.

Positiv utvikling i Herøy

Kommuneoverlege i Herøy, Bjørn Martin Aasen, forteller at kommunen har hatt store problemer med å rekruttere fastleger i flere år.

– Flere av de eldre legene sluttet, og da ble arbeidsbelastningen så stor at de unge legene ikke fant seg så godt til rette, sier Aasen.

Aasen forteller at kommunen i 2021 har utviklet en ny legevaktordning, og i juni ble en ny plan for legetjenesten vedtatt. Den gikk blant annet ut på å få flere utdanningsstillinger med fast lønn.

Med utdanningsstilling menes at utvalgte kandidater ansettes og gis lønn under videreutdanning.

Siden juli i 2021 har de ansatt fire nye fastleger i kommunen, i tillegg til en sykehjemsoverlege.

– Nå ser det ut til at utviklingen er i ferd med å snu i Herøy, forteller kommuneoverlegen.

Han forteller at de ikke er i mål ennå, og at de ønsker å ansette tre fastleger til.

– Det viktigste faktorene for rekruttering er arbeids- og lønnsforhold, strukturerte arbeidstider og trygge legevaktordninger uten for stor belastning. Kommunene må tilpasse seg etter virkeligheten de unge legene står i, mener han.

Realiteten treffer hardt

Torill Myklebust synes det er positivt at kommunen har ansatt nye fastleger. Likevel har ikke det gjort at hun har merket endring i sin hverdag.

Som trebarnsmor er Myklebust opptatt av å utnytte hvert sekund hun har hjemme.

– Jeg er veldig bevisst på å være tilstede når jeg er hjemme, og å ikke ta med meg jobben hjem. Hver morgen lager jeg matpakker til barna mine, og på onsdager sykler jeg minstemann til skolen. Slike små hverdagsgleder er helt avgjørende for meg, forteller hun.

Andre øyeblikk gjør at realiteten treffer henne hardt i magen.

– Det hender at barna mine spør meg: Kan du ikke begynne å jobbe i butikk, mamma? Og når de spør om jeg kan bli hjemme fra jobben, river det i hjertet mitt.

Myklebust er ikke i tvil om at hun elsker jobben sin, og at den tempofylte livsstilen passer henne godt.

– Det er mange gode sider med å være fastlege. Jeg får så mange verdifulle øyeblikk med både kollegaer og pasienter. Likevel drømmer jeg om et bedre liv, forteller hun.