– Det er helt greit at du er kristen, men du må tie stille om det

FOSNAVÅG: I år fyller den kristne organisasjonen Åpne dører 70 år. Ole Lilleheim, en av grunnleggerne for den norske delen av organisasjonen var i den anledning i Herøy frikyrkje.

Alt startet som bibelsmugler

Det var Broder Andreas fra Nederland som grunnla Åpne dører. På 80-tallet rekrutterte han Lilleheim til organisasjonen. Målet var å smugle inn én million bibler til land styrt av kommunister under den kalde krigen. Broder Andreas trengte derfor Lilleheim til bilmekaniker for å bygge smuglebiler med hulrom. I flere år reiste han over grensene til Øst-Europa med bibler.

– Når vi kom til grensen spurte tollerne om jeg hadde med pornografi, våpen eller Bibelen. Jeg svarte nei, den «kombinasjonen» hadde ikke jeg, forteller Lilleheim og smiler.

– De helte bensin på han, og brant han opp

Lilleheim forteller om forfølgelse av kristne rundt om i verden, og trekker frem konflikten mellom muslimer og kristne i Nigeria. Der forsøker terrororganisasjonen Boko Haram å jage kristne ut av Nord-Nigeria.

I en av historiene forteller Lilleheim om kona til en kristen pastor.

– Det kom ekstremister til landsbyen, og pastoren ble stoppet. De helte bensin på han, tente på og brant han opp. Etter hendelsen ble kona, Tabitha oppsøkt av vårt traumeteam, forteller han.

Det brutale drapet fylte Tabitha med sinne og hevnlyst. Men etter at hun kom på Åpne dører sine kurs, gikk hun fra et ønske om hevn til å tilgi gjerningsmennene.

– Bibelen forteller at du skal elske din fiende. Tabitha gikk fra et ønske om å drepe, til følelsen av å bli satt fri, forteller Lilleheim.

Kristen tro på norsk jord

Lilleheim forteller at organisasjonen har identifisert åtte såkalte motorer som er drivkrefter for forfølgelse av kristne rundt om i verden. Han forteller at kommunisme, diktatur, og ulike ekstremistiske former for andre religioner som eksempel på slike drivkrefter. Han mener også at «sekulær intoleranse» er den største trusselen her til lands.

– Sekulær intoleranse handler om noen krefter som prøver å fjerne troen fra det offentlige rom og om mulig fra folks hjerte. I norsk sammenheng betyr det at det er helt greit at du er kristen, men du må tie stille om det, forteller han.

– Jeg har hørt historier om kristne som kommer til militærleir. Hvis man ikke forteller at man er kristen første dagen, så forteller man det aldri, fordi man er redd for å møte motstand ved sin tro. 

Hvis man utad står for alt i bibelen så kommer man til å møte på problemer ute i samfunnet, forteller Lilleheim. Temaet homofili, og spørsmålet om hva han mener om det, er noe han alltid får, noe som er et kontroversielt tema for mange.

– Jeg har noen lesbiske venner som jeg er glad i, men den dagen de kommer til meg og spør meg hva jeg mener om det, må jeg være ærlig med dem og si at Guds ord sier sånn og sånn.

Hva mener Bibelen om homofili?

– Bibelen sier at det er en styggedom, men det betyr ikke at Gud ikke elsker dem likevel.

–Vi kan elske folk selv om vi er uenig med dem. Den forfulgte kirken utfordrer oss om hvor vidt man tør å stå ved disse budskapene, til tross for motstand. I Norge er kristne på den måten litt feige, fordi de ikke tør å stå frem med sin tro på grunn av denne motstanden, sier han.

Takknemlig for muligheten

Olaug Lillian Bjørke, leder i Åpne dører nordvest, forteller at organisasjonen har et mål om å hjelpe de forfulgte kristne i hele verden. Åpne dører vil hjelpe kristne som bor i land der kristendommen ikke er akseptert. 

–Vi bor i et land som har fri tro, og vi blir ikke satt i fengsel fordi vi tror på Gud, sier Bjørke.

Hun forteller videre at det er inspirerende å hjelpe mennesker i andre land der kristendommen er forbudt. Bjørke har reist rundt i flere land der Åpne dører arbeider. Hun har selv besøkt områder der kristne har mottatt hjelp fra organisasjonen

– Organisasjonen får ingen statlig støtte, og lever kun på innsamlede midler fra medlemmer og andre kristne. Det er derfor vi har denne lokale samlingen fordi det er mange som er med oss, og står sammen. Vi ønsker å takke, og fortsette å oppmuntre til at folk kan stå sammen med sin familie, avslutter Bjørke.