Den grønne og massive skogveksten
De plantet det på TV i 1969. Over femti år senere står treet ennå i sjukehushagen.
VOLDA: Apeskrekk er et av verdens mest berømte levende fossiler. Arten kan føre røttene sine tilbake til Juratiden for over 150 millioner år siden.
Treet har brede og knivskarpe blader. Grenene på bartreet kan se ut som grønne tentakler.
Øyenslyst på Volda
Året er 1970. En reporter fra NRK har tatt turen til Volda for å vise frem den nye sjukehushagen.
Et område som før bare besto av tett kratt og stor stein hadde blitt til en idyllisk park.
–Det kan bli spennende å se hvordan dette kommer til å like seg i Volda, sier NRK-reporteren. Han snakker om treet med det spesielle navnet.
I dag, 50 år senere, er treet over 10 meter. Det pryder hagen for folk som går forbi.
Det var Volda hagelag som først kom med ideen. Ildsjelene bak hagen er gått bort, forteller nåværende leder Else Eikrem.
Emmy Nes var primus motor og lederen for hagelaget da parken ble etablert. Hun plantet treet i juni 1969.
Sammen med henne sto Lars Barstad, daværende vaktmester på sjukehuset.
–Det er kun 10% av det treet som ble plantet som står der i dag, sier Barstad. Han husker godt da fjernsynet var på besøk for å filme at treet bli plantet.
Når vi snakker med Lars har han vært pensjonist i ti år. Han jobbet som vaktmester på sjukehuset i over 45 år.
Holder seg i vest
Det var på 1800-tallet at treet kom til Norge. Det er den nordligste utbredelsen av denne tretypen.
De lever egentlig i Sør-Amerika. For det meste i Chile og Argentina.
Treet blir i dag regnes blant verdens truede arter. Hogst er forbudt og arten er ikke tillatt i internasjonal handel.
–Treet holder til på Vestlandet og liker seg best i det milde klimaet langs Golfstrømmen, forteller treekspert Tørres Rasmussen.
På Østlandet blir det ofte barfrost, noe apeskrekken mistrives i.
For å vise frem planter
Da sjukehusparken ble etablert var det først og fremst en demonstrasjonshage.
–I starten var det mye sjeldne planter. Alle plantene hadde navnelapper så man kunne bli inspirert til egen hage. Etterhvert begynte vi å renovere hagen for å gjøre den mindre, forteller Barstad.
Apeskrekktreet sto støtt gjennom renovasjonen. For å svare på spørsmålet fra reporteren 55 år senere:
–Joda, treet har klart seg bra, avslutter Lars Barstad.