Flere offentlige nettsider bryter loven

VOLDA: - Når sidene er kronglete og det er vanskelig å finne frem, da er det mange som rett og slett gir opp.

Det sier generalsekretær i Seniornett, Hanni Petersen, som jobber for at det skal bli enklere for eldre å bruke digitale verktøy.

Hun sier at manglende universell utforming på offentlige nettsider kan gjøre at mange eldre med lave digitale ferdigheter og andre med funksjonsnedsettelser gir opp når de skal finne informasjon. Det mener hun kan være med på å hindre dem i å delta i samfunnet.

 - Når for eksempel skriften ikke er stor nok, kontrastene ikke er sterke nok og hvis det ikke går an å få lest opp tekst med tale, blir det vanskelig å få med seg den samme informasjonen som resten av samfunnet.

Viktig verktøy for endringskultur 

Loven sier at alle offentlige virksomheter skal ha nettsider som er universelt utformet. Siden 2023 har det vært et krav at alle offentlige virksomheter skal ha en tilgjengelighetserklæring. Den skal vise hvor langt man er kommet i arbeidet med å gjøre nettsider tilgjengelige for alle i samfunnet, uansett funksjonsevne.

Tilgjengelighetserklæringen fungerer som en selvdeklarering for offentlige nettsteder, og baseres på 48 internasjonale krav om universell utforming. Basert på de fire hovedpunktene om nettsiden er forståelig, robust, mulig å oppfatte og mulig å betjene, vurderer virksomheten selv i hvilken grad de oppfyller disse kravene. Tilgjengelighetserklæringen skal oppdateres minst en gang i året, og ligge tydelig tilgjengelig på alle hjemmesider.

En gjennomgang som Nærnett har gjort på Uutilsyn.no viser likevel at flere sentrale offentlige hjemmesider bryter med flere av lovens krav om universell utforming.

Et tydelig eksempel er NAV.no, som har brudd på hele 25 av de 48 kravene.

Lite kontroll

Tom Nesvåg fra fra tilsynet for universell utforming av IKT (Uu-tilsynet) i Digitaliseringsdirektoratet, mener at tilgjengelighetserklæringen har vært et viktig verktøy for å skape en positiv endringskultur. Han understreker at det er virksomhetene selv som er ansvarlige for å rette opp i eventuelle brudd på kravene.

- Hovedregelen er at alle virksomheter skal ha en universell utforming, siden det har vært en del av regelverket i Norge i over ti år. 

Når virksomhetene avdekker mangler på hjemmesidene sine, er det imidlertid ingen klare konsekvenser eller frister å forholde seg til når det gjelder å rette opp i feilene. Nesvåg forteller at de største konsekvensene kan oppstå dersom Uu-tilsynet kommer på kontroll, eller om man blir påklaget til Diskrimineringsnemnda. 

- Konsekvensene med et tilsyn der det blir avdekket brudd blir da at virksomheten får åtte til tolv uker på å rette opp i manglene vi har avdekket. Dersom vi ser at det ikke er endret, kan den strengeste sanksjonen være dagbøter.

Mange har en lang vei å gå

En av virksomhetene med flere avvik på sine hjemmesider, er Høgskulen i Volda. Kommunikasjonsrådgiver Tor Mikaelsen forteller at feilene tas på alvor, og at det følges opp med leverandøren av nettsiden. 

- Det er ingen spesielle frister å følge, men periodevis jobber vi mye med det. Jeg er klar over at dersom tilsyn kommer på besøk, så er det strengere.

Forbundsleder i Norges blindeforbund, Terje Andre Olsen syns det er bra at mange virksomheter har skjerpet seg, som følge av kravet om tilgjengelighetserklæringen. Likevel peker han på at mange har en lang vei og gå.

- Hvorvidt man kan bruke nettsidene om man er blind eller svaksynt er det viktige for oss.  Det er viktig for oss å rapportere om brudd, for da er det vi som blir diskriminert.  

Han understreker at flere avvik kan gjøre det vanskelig for andre svaksynte å bruke disse nettsidene. Et eksempel Olsen trekker frem er når ledetekster ikke er tydelige nok, eller når knapper ikke er godt nok markert.

- Da blir det jo umulig å vite om du har trykket "lagre" eller "slett"!

Demokratisk problem 

Hanni Petersen fra Seniornett mener at det i ytterste konsekvens er et demokratisk problem, når nettsider er dårlig utformet og lite tilgjengelige.

- Når nettsider ikke er intuitive og det er vanskelig å finne frem, faller flere fra og det gjør det vanskeligere å delta i samfunnet på lik linje som andre. 

Også Tom Nesvåg fra Uu-tilsynet, mener at manglende universell utforming er et demokratisk problem. 

- Ved at brukere som har krav på informasjon, ikke får tilgang, mister vi flere stemmer i samfunnsdebatten. Man taper jo rett og slett at brukere ikke blir gitt anledning til å komme med innspill på temaer de ønsker å mene noe om. 

Forbundslederen i Norges blindeforbund Terje Andre Olsen, mener at kartlegging og åpenhet over feil på hjemmesider har vært et steg i riktig retning. Han trekker likevel frem at dersom regelverket skal fungere, så må det føre til at avvikene reduseres fra år til år.

- Man følger jo ikke regelverket før det er null avvik!