– Dans er hele livet mitt

ØRSTA: – Jeg er født i en liten ukrainsk by kalt Kupiansk. Det var min mor som tok meg med på dans allerede som to-åring. Siden da har jeg danset. I Ukraina danset jeg i et studio, som lignet på en norsk ballettskole. Etter 11 år i grunnskole startet jeg på studiene mine i Harkiv. Der studerte jeg dans. Det var folkedans, ballett og koreografi. I tillegg hadde jeg jobb som danselærer for barn og ungdom, og jeg jobbet som danser.

Livet tar en brå vending

Under Yuliias andre studieår brøt krigen ut. Da måtte hun legge fra seg studiene og gikk en usikker framtid i vente. 

– Den første dagen reiste jeg hjem fra Harkiv og studiene for å være med familien min hjemme i Kupiansk. Der var ingen internett og ingen dekning. Så det var ikke mulig å ringe eller sende noen meldinger. Jeg var der i okkuperte områder i seks måneder før jeg og kjæresten min flyktet. Jeg hadde aldri satt foten utfor Ukraina og vi fikk ikke hjelp før vi kom til Latvia. Da fikk jeg valget mellom Norge og Finland. Jeg valgte Norge.

Yuliia hadde i en periode null kontakt med familien hjemme i krigshergjedde Kupiansk. 

– Det var ikke mulig og ringe hjem og jeg var bekymret for dem. Etter hvert fant jeg ut at de var i Finland, men lillebroren min hadde allerede lært finsk og det ble for vanskelig for de å flytte hit. Nå kan jeg snakke med dem over face time. Det er jeg glad for. Mormor og morfar ble igjen i Kupiansk. Der faller bomber hele tiden og jeg er veldig bekymret for dem.

Danseren kommer til Norge

Når Yuliia kom til Hønefoss fikk hun være med og bestemme hvor hun skulle plasseres. Hun ville danse. Det ledet henne til Ørsta Volda Ballettskule og deres daglige leder Synnøve hill.

– Jeg skjønte med en gang at Synnøve var snill, jeg fikk muligheten til å danse og låne studio. I september 2022 fikk jeg starte som danselærer for fem-åringene og jeg lærte meg fort å snakke norsk. Jeg klarte å fullføre både bachelor og master i koreografi her i Norge og jeg har nå startet praksisperiode ved Ørsta videregåande skule.

Å leve av dans har alltid vært Yuliia´s drøm. Hun lar ikke krigen sette en stopper for den.

– Dans er hele livet mitt. Når jeg var på universitetet studerte jeg dans, når jeg gikk på skolen danset jeg, når jeg var barn danset jeg, når jeg har det vanskelig danser jeg, og føler meg bedre. Dans har alltid vært min drøm. Jeg har fullført målet mitt om en Bachelor i dans, nå gjenstår det bare og få en jobb. Det fungerer ikke på sammen måte her i Norge som hjemme i Ukraina. Selv i en liten by som jeg kommer fra vil det være fem, seks studio, det er ikke like stort her.

En usikker framtid

Yuliia har etablert seg i Norge, på samme tid ser ikke hjemsted hennes ut som det en gang gjorde. Hun håper krigen slutter i morgen, allikevel er hun ikke så sikker på hva hun gjør etter krigen er over.

– Jeg kan ikke flytte hjem til Kupiansk, byen min er ødelagt. I tre år har jeg følt meg som hjemme i Norge. Jeg har det bra her og har møtt mange gode mennesker. Jeg ønsker å lage en dansekarriere her i Norge, og jeg vet ikke om jeg hadde flyttet til Ukraina om krigen hadde sluttet nå. Det er allikevel et stort problem for meg at familien ikke er her. Min mor var som en venninne for meg, jeg var med henne vær uke. Det eneste jeg fikk med meg til Ørsta var kjæresten min.

Når hun blir spurt om situasjonen i Ukraina er hun tydelig preget.

– Jeg liker ikke og snakke om krigen, det er vanskelig. Det er så mange døde ukrainere og det er vanskelig for alle. Ikke bare oss, men for alle som kommer fra land i krig. Alle har sin unike og vanskelige historie. Nå kan jeg ikke si mer om det.

Ukraineren er takknemlig for måten hun har blitt tatt vare på i Norge og setter stor pris på tilretteleggingen hun har fått her.

- Det er veldig fint at det er så internasjonalt her. Jeg setter pris på at Norge hjelper sånn til med integrering. Alt jeg ønsker nå er å starte et nytt liv og en ny karriere her.

 Gamle bilder

Yuliia avslutter dagen i dansestudio med å vise en dans hun har komponert selv. Den går til en ukrainsk sang som heter Gamle bilder.

– Det er en gammel ukrainsk sang som handler om hvor hyggelig det er å se på gamle bilder. Jeg liker og se på gamle bilder fra før krigen.

Yuliia er glad i å lage egen koreografi fordi hun har lyst å fortelle en historie gjennom dansen hennes. Hun forteller at dansen er i ukrainsk fri stil. Hva tror du dansen handler om?