Da filminnspillinga kom til Volda

«Et kvalt skrik over grå vestlandsnatur. En mann bærer sin kone ned til fryseboksen i kjelleren».

Slik beskrives de første sekundene i thrilleren Bortreist på ubestemt tid, en film som fyller 50 år i oktober.

Filmen er basert på boken ved samme navn skrevet av voldingen Sigrun Krokvik. Det ble mye ståhei i lokalmediene da det ble kjent at filmen skulle spilles inn i Volda og omegn. 

Regi var ved Pål Bang-Hansen, kanskje mest kjent i senere tid som Nrk’s filmekspert med programmet Filmmagasinet.

I skuespillerstaben så man Svein Scharffenberg gjøre sin hovedrolledebut på film etter flere år i fjernsynsteateret. Andre medvirkende var Lasse Kolstad og Ingerid Vardund.

Men det heteste navnet involvert i filmen var nok Julie Ege, som tidligere hadde vært James Bond-Pike i On Her Majesty’s Secret Service og spilt i en rekke andre internasjonale produksjoner. Bortreist på ubestemt tid ble hennes en av få norske produksjoner.

Lokaleksperten

I tillegg til de store stjernene var filmen også beriket med lokale statister.

– Alle syntes det var svært at det kom en så stor innspilling til Volda. Folk var ikke tungbedte om å være med, sier Astri Eidseth Rygh som var en viktig spillebrikke under innspillingen. Hun ble spurt av produksjonen å være en slagst konsulent i Volda-området.

– Jeg var lokalkontakt her i Volda. Dette innebar at jeg skulle finne lokaler vi kunne bruke, leie hus, og få tak i lokale statister.

Det ble filmet i Volda sentrum, på Lid og i Austefjorden. Rygh hjalp også til med å finne gården hvor mye av den sentrale handlingen foregikk.

– Det var vanskelig å finne et sted hvor vi kunne få løyve av brannvesen og grunneier til å brenne en låve. Det var bratt terreng, men nydelig plassert som egnet seg bra for film.

–Det var ikke så mye som skjedde hverken i distriktet eller i norsk film generelt, så det var ekstra stas at de kom helt ut hit. Det ble nesten som en De Dødes Tjern 2!

Bortreist på ubestemt tid var en av fem norske filmer som ble lansert den høsten, med andre filmer som Den Siste Fleksnes og Olsenbanden møter Kongen & Knekten.

– Det var faen som den gutten løper!

En av de lokale skuespillerne Astri Eidseth Rygh fikk tak i var Per Øystein Tunheim, den gang 13 år. Sammen med en kamerat spilte de to pøbler som kastet stein på bilen til Alex, en scene som endte med at Tunheim ble fiket til på film av hovedpersonen.

– Vi måtte ta opp scenen hvor jeg løper vekk flere ganger, for Svein hadde problemer med å ta meg igjen når jeg løp nedover veien. Etter hvert kom han med et lite utbrudd og ropte “det var faen som den gutten løper!”, forteller Tunheim.

Tross sin unge alder ble guttene også betalt for arbeidet.

– Vi spilte inn alt på én dag og ble betalt i form av en godterikonto. Det var et innskudd på 50 kroner som ble satt inn på kiosken i sentrum, like ved gamle Svendsen bok og papirhandel. Det ble mye godteri for 50 kroner på den tiden.

Bortreist på ubestemt tid ble Tunheims første og eneste skuespillererfaring. 

– Det var veldig spennende for to små gutter. Når vi ikke var foran kamera fikk vi en dag være med på innspilling i Austefjorden i huset der mordet skjedde. Vi satt der og fikk være med tett på hele dagen for å se hvordan ting foregikk, forteller han.

Studenter i arbeid

Også studentene fikk prøve seg på en ordentlig filminnspilling, Finn W. Fosen gikk medieutdanningen ved det som den gang het Møre og Romsdals distrikshøgskule Volda da filmarbeiderne ankom bygda. Han og andre medstudenter fikk være involvert i filmen gjennom et tilbud fra skolen.

– Vi fikk 800 kroner for et seksdagersengasjement hvor vi redigerte dagsopptak. Det ble min eneste filmsett-erfaring. Vi var på sett nede i byen og så kameraene bli montert på skinner skikkelig profesjonelt. Det var mye liv og røre i sentrum i disse dagene.

Medstudent Terje Solheim fikk også erfaring fra filmsettet, men han var foran kameraet.

– Vi hadde dans, drama og miming som et obligatorisk fag på studiet, og det var der jeg ble spurt om å være statist. 

Det var Rygh som kom med tilbud som statistrolle. Selv om rollen ikke var stor sa Solheim seg fornøyd med det han fikk i betaling.

– Jeg kjører i en varebil på brygga i en scene, man kan vel så vidt skimte at det er meg. Vi fikk 50 kroner for innsatsen og pengene gikk naturligvis til en kasse øl rett etterpå, kunne en humrende Solheim fortelle.

– Det var en interessant prosess, men det ble jo ingen god film, mente Solheim.

Ris og ros

Men filmen høstet gode tilbakemeldinger fra norsk presse da den kom på kino. Porsgrunn Dagblad noterte seg at «det er rutinerte skuespillere som medvirker i denne norske thrilleren som ikke må tas mer alvorlig enn at vi kan more oss over de groteske scener som følger hverandre i rask rekkefølge.»

 VG trillet fem på terningen og mente det var utvilsomt Bang-Hansens beste film med en utmerket skuespillerstab, og Fjordingen mente det var en “thriller av klasse”.

Morgenbladet og Dagbladet var imidlertid litt kritiske og savnet en større atmosfære. Det var nemlig for fint vær i filmen, for det hadde vært en usedvanlig fin mai-måned under innspillingen. I et intervju med Møre kommenterte regissør Bang-Hansen:

– Dette er jo en kriminalfilm, og selv om vi ikke ønsket lange skygger og filmuhygge sånn som i gamle dager, hadde vi håpet at Vestlandet i hvert fall skulle gi oss noe annet enn den vakreste av alle vårsoler i syv lange uker. Vi fikk faktisk nesten ikke en regndråpe, og måtte legge om filmens stil etter det. I stedet måtte vi forsøke å lage uhygge av selve klarværet.

Astri Eidseth Rygh husker også godt at været var så fint.

– Frukttreene blomstret og fotografen grov seg i håret og sa “her må vi bruke nattfilter”, for det var ikke noe dramatisk, bare vakkert.

Publikumsrekord

 Med støtte fra Bang-Hansen hadde lokalbefolkningen et sterkt ønske om verdenspremiere på filmen på Volda Filmteater. Det gikk dessverre ikke i deres favør og de måtte forsone seg med en Oslo-premiere. Filmen gjorde likevel stor suksess på Volda Filmteater, med nær 3000 besøkende. Ikke siden The Sound of Music åtte år før hadde en så stor folkemengde tatt turen på kinoen. Bortreist på ubestemt tid ble den best besøkte filmen på kinoen noensinne, en tittel den klarte å holde i ett år frem til lanseringen av en liten film ved navn Flåklypa Grand Prix.