Brev fra Sian: – Klassisk eksempel på islamofobi

VOLDA: Brevet inneholder påstander om at Koranen består av tusenvis av feil, og oppfordrer til vold. Sian selv mener at påstandene er ren fakta de har hentet fra Koranen.

Adel Dabbas er tidligere leder ved Islamsk senter Volda/Ørsta.

– Vi har ytringsfrihet i Norge, det er viktig å understreke.

Dabbas har studert religion, og lever selv etter Koranen. Han er åpen for diskusjon og kritikk rettet mot islam, så lenge det skjer med respekt.

– Vi kan være uenige, men samtidig respektere hverandre. Det opplever jeg ikke med Sian.

Fant brevet i postkassa etter ferie

Carien Hedvig Passchier Lærum kom nylig hjem fra ferie. Da hun sjekket postkassa, ble hun overrasket over brevet som lå der.

– Umiddelbart ble jeg provosert. Jeg deler ikke meningene til Sian.

– Jeg opplever at innholdet i brevet gir uttrykk for et menneskesyn jeg tenker er skadelig, sier Lærum.

Hun understreker at hun ønsker at samfunnet skal være åpent for stridende meninger. Det hun er kritisk til er hvordan Sian leverer budskapet sitt.

– Jeg har ikke noe imot at de mener noe annet enn meg, men Sian fremstiller ting som om de har fasiten på hva folk skal tro på. De skriver for eksempel at Koranen er beviselig oppdiktet, men de viser ikke til kildene der de skal ha funnet de bevisene, fortsetter Lærum.

– Religionskritikk er greit

Forsker ved Holocaustsenteret, Alexa Døving, stiller seg kritisk til tolkningen av Koranen.

– Det spres sterkt overdrevne, negative og feilaktige påstander om islam. Det kan skape mistillit til muslimer og deres hensikter.

Døving mener det er viktig å se Koranen, og andre hellige tekster, i historisk sammenheng.

– Det kan godt hende de har sitert Koranen riktig noen steder, men det er lett å trekke enkeltsetninger ut av kontekst, spesielt historisk kontekst, sier hun.

Brevet påstår blant annet at islam er en anti-demokratisk religion. Sian selv forklarer at alt som står i brevet er basert på Koranen.

– Ingen religiøs lære er i seg selv demokratisk, altså bygget på folks stemmer. Det handler jo om Guds stemme, forklarer Døving.

Hun mener man også kan se på de løsrevne sitatene i kontekst av hvem som presenterer dem.

– Her kommer sitatene fra Sian, som jobber aktivt mot muslimsk tilstedeværelse i Norge.

Døving understreker at det er en forskjell på religionskritikk og å spre mistillit.

– Religionskritikk er greit, også når det gjelder minoritetsreligioner, som islam er i Norge. Men dette er ikke religionskritikk. Da retter man kritikk mot noe spesifikt og setter det inn i en sammenheng, med argumenter. Det er ikke det som gjøres her.

– Dette er et klassisk eksempel på islamofobi, mener hun.

– Vi sitter ikke og finner på ting

Leder i Sian, Lars Thorsen, stiller seg bak budskapet i brevet. 

– Vi har flere brosjyrer som formidler fakta om islam. Dette er bare en av dem.

Om formålet med utdelingen av brevene, forteller Thorsen at Sian vil at allmennheten skal få fakta og kunne gjøre opp sin egen mening om islam, utover det mediene forteller dem.

– Denne konkrete brosjyren bruker kun Koranen som faktagrunnlag. Vi sitter ikke og finner på ting selv.

–  Har dere diskutert påstandene med noen i det muslimske miljøet?

 – Nei, det trenger vi ikke. Muslimer definerer ikke islam, men islam definerer muslimer. De lever etter Koranen, så alle svar vi søker finnes i den, sier Thorsen.

Han forteller videre at han ikke tror man vil få et sant svar fra noe annet enn teologien selv.

– De fleste muslimer er teologiske analfabeter, og de som kan islam er løgnere. Spør du en muslim om påstandene i brevet, får du feil svar.

Thorsen sier at han har vært opptatt av Sians formål siden 80-tallet.

– Jeg vokste opp i Oslo da islam-problemet ble synlig.

Ørsting og ikke-medlem distribuerte brevene

Martin Andreas Engeset fra Ørsta, har delt ut brevene på oppdrag for Sian. Han er ikke medlem selv, men forklarer at han er enig i mye av deres budskap.

Selv holdt han appell da Sian holdt markering i Volda i 2020.

– En gud gjør ikke feil, og i Koranen er det mange feil. Det som står der har ingenting med en gud å gjøre, som er bevis på at Koranen ikke kommer fra en gud.

– Enkelte mener måten brevet presenterer kritikken på likner mer på islamofobi enn religionskritikk. Hva tenker du om det?

– Fobi er en innbilt frykt. Jeg har en rasjonell redsel for islam, det er en stor forskjell. All kritikk rettet mot islam blir stemplet som islamofobi, uansett.

– Har du snakket med noen muslimer om meningene dine?

– Ikke annet enn gjennom kommentarer i avisa. Jeg har sett hvordan muslimer lever i praksis i mange land. De fleste av dem er OK.

Engeset understreker at han ikke hater noen. Foreløpig har han kun delt ut brev i Volda. Bygda ble valgt på grunn av høgskolen.

– Studentene er fremtidas intellektuelle og ledere. Vi vil nå gjennom til dem, sier han.

– Min største bekymring er for de unge

Forsker Døving mener brevets uttalelser er alvorlige.

– De skriver at islam ikke er en religion. Det stemmer jo ikke.

I brevet skriver Sian at islam «tillater alle midler: å lyve, narre, late som, true, bruke vold, undertrykke, drepe, krige».

– Koranen tillater ikke de tingene, sier Døving.

Dabbas forklarer at Koranen inneholder historier som skildrer vold, men at de handler om hendelser fortalt i historisk kontekst.

– På generell basis sier ikke Koranen at noen skal bruke vold i sitt liv som muslim, forklarer han.

I likhet med Døving, mener Dabbas at Sian har trukket ting ut av kontekst.

– Akkurat som i Bibelen, og andre religiøse tekster, kan du ikke plukke ut en og en setning og tolke dem utenfor konteksten de er skrevet i.

– Min største bekymring er for de unge

Brevet brukes eksplisitt med en agenda om å spre mistillit, mener Døving. Hun er overrasket over at Sian benytter seg av brev for å nå gjennom til folk.

– Dette har jeg bare sett på 90-tallet blant høyreekstreme grupper, som også delte ut pamfletter i skolegårder og postkasser.

Hun blir også bekymret over fremgangsmåten.

– Sian er jo opptatt av å spre budskapet sitt i det offentlige rom, gjennom demonstrasjoner og Koranbrenninger. Når du finner et brev i din egen postkasse, blir det mer enn inngripen i folks private sfære.

– Min største bekymringer er for hvordan en 15-åring, kanskje med muslimsk bakgrunn, vil reagere dersom de finner et slikt brev hjemme hos seg selv. Noen vil kanskje bli redde, sier Døving.

Dabbas er ikke bekymret for Sians gjennomslagskraft.

– Barna mine og oss voksne har gode, norske venner. Vi har aldri opplevd at de har noe imot oss fordi vi er muslimer.

Selv er han medlem av Søre Sunnmøres dialogforum. Her diskuterer han sammen med folk med andre livssyn, og finner fellesinteresser.

– Vi har god kommunikasjon, selv om vi har veldig forskjellige utgangspunkt.

– Ville du tatt imot Sian hvis de ønsket å delta i en dialog?

– Jeg er helt åpen for å diskutere med de som er kritiske, men da må de bruke argumenter og vise gjensidig respekt.

Opptatt av sannhetssøken

Det Dabbas, Thorsen og Engeset virker enige om, er medienes rolle til å formidle sannheten om islam.

Thorsen mener folk ikke driver med egen sannhetssøken, slik de gjorde før. Det er dette han vil at brevet skal lede til.

– Dere har sluttet med sannhetssøken i mediene, blant annet, hevder han.

– Det er omtrent umulig å komme med negative uttalelser om islam i mediene, sier Engeset.

Dabbas, på sin side, vil at folk skal få se flere positive sider ved islam.

– Islam blir oftere omtalt i media og film når det er noe negativt som skjer. De gode tingene islam fører med seg i verden, vet ikke folk så mye om, sier han.