– Ble mer melankolsk enn jeg hadde sett for meg

VOLDA: Da jeg møter Egil Olsen trer jeg inn i et rom som minner mer om en musikkforretning enn et studio. Her finner man alle slags instrumenter, synthesizers og duppedingser han har samlet på gjennom sin nesten 25 år lange musikkarriere, og som han har tatt i bruk på den nyeste platen sin. For han var det viktig med et autentisk studio hvor han kunne la kreativiteten blomstre, og forklarer at den enkleste fremgangsmåten ikke alltid er den mest givende.

– Det er viktig å huske at musikk, og all kunst sjeldent handler om resultatet, men om prosessen.

Hele studioet som sitt hovedinstrument

Egil Olsen er ingen fremmed for eksperimentering og lek med musikk. Selv om han er en selverklært singer/songwriter, beveger musikken hans seg ofte fra sjanger til sjanger. Denne gangen forteller han at mye av det instrumentale er HipHop-inspirert. I stedet for å skrive tekster over kassegitar som han ofte gjør, skrev han flere over beats denne gangen.

– Vi spilte inn instrumenter, så klipte jeg de opp og snudde opp ned på de. Jeg har til og med tatt noen lyder fra mine egne plater og samplet de.

Planen var å lage en litt mer hipp plate, samtidig som den skulle være sjelgranskende. Han forteller om hvor annerledes livet hans ble når han flyttet til Volda, og tanken var å skildre gjennom musikken noen som bygde seg selv opp igjen fra bunnen av - både i form og tekst. I starten av innspillingen gikk alt fint, men så skulle det skje noe som endret på ting.

Falt og skadet seg 

Halvveis ute i prosessen falt han og slo ryggen skikkelig på isen. Dette gjorde innspillingen veldig krevende, og det er noe han fortsatt plages med. Han forteller om dager da han slet med å spille instrumenter på grunn av smertene fra skaden. I siste del av innspillingen skrev han to sanger som handlet spesifikt om ulykken - "I can't get up now" og "I can't give up now".

– Disse sangene skulle i utgangspunktet være skits, for å gjøre det ekstra Hip-Hop. Men jeg tenkte: "jeg kan ikke tøyse nå". Jeg må skrive to ektefølte låter om hvor irriterende dette er.

Blant sangene på albumet finner vi andre rørende sanger, slik som "Miss You Both" - en sang til minne om de to hundene hans som nå er vekke. Olsen forteller at å skrive musikk er som terapi for han, og at han liker å sette episoder i livet i et system som rimer og har en melodi.

– Målet mitt når jeg lager ei plate er ofte å utfordre meg selv, utdyper han.

Men, etter en lengre innspillingsperiode ble albumet endelig ferdigstilt, og er nå utgitt på CD, kassett og vinyl. Når det kommer på strømmetjenester derimot, er han enda ikke helt sikker på selv.

Ble inspirert av en tweet

Ideen om å utgi albumet på fysisk format først kom da han så en tweet publisert av spotify-grunnlegger Daniel Ek. I tweeten hevder Ek at det i dag koster nærmest ingenting å lage musikk, og referer til musikk som "content". Dette var nok til å sette sinnet til Ørsta-artisten i kok.

– Jeg tenkte - "Motherfucker". Det er ikke "content" - det er kunst. Hvis det er sånn han vil ha det, kan jeg heller slippe albumet mitt på et ekte format.

Han reflekterer videre over musikk i den digitale tidsalderen, og føler at mengden musikk som slippes ut i dag gjør det vanskelig å navigere seg rundt og finne noe som holder interessen hans. Olsen innrømmer at han flere ganger finner musikk han synes er kul når han er på sosiale medier som Instagram, men at han raskt glemmer det når han blar videre. Da synes han det er enklere å ta ei vinylplate ut av platecoveret og sette det fysisk på platespilleren.

Skal holde konserter i hjemtraktene

Til tross for skaden sin skal han spille ny musikk på flere konserter i nærområdet, inkludert på Rokkens 20 års-jubileum. På den scenen har han spilt jevnt og trutt siden han debuterte med bandet sitt "Uncles Institution" i 2005.

– Jeg har bare gode minner fra Rokken. Jeg husker at jeg sa det var den beste scenen jeg hadde spilt på i mitt liv, og det pleier jeg å si fortsatt. Det er som et lite Rockefeller.

Han lyser opp når han forteller om dagene som fersk musiker og om det rike musikkmiljøet i Ørsta hvor han vokste opp. Det er tydelig at han mener det når han snakker varmt om hjembygda hvor karrieren hans begynte.

Jeg spør han hva han husker fra Rust Club & Scene - den lokale samlingsplassen for lokale musikere i Ørsta på den tiden:

– Jeg husker alt fra Rust Club & Scene - vi var en god gjeng som holdt til der, sier han og referer til andre artister som Side Brok og Skatebård. 

Flere prosjekter i horisonten 

Selv om han nå nettopp ble ferdig med et nytt album og falt mer til ro, så ender ikke historien her. En kreativ sjel går sjeldent tom for ideer, og Egil Olsen avslører at det er flere prosjekter han ønsker å realisere i fremtiden.

– Jeg drømmer litt om å lage et hemmelig instrumental-album, uten navnet mitt på. Bare for å kunne få tatt i bruk alt utstyret jeg har her i studioet.

Han vil heller ikke utelukke at den en gang kan komme et røffere, mer industrielt album, og mener han har det i seg. Noe utenom det vet han ikke selv enda, men lysten til å skrive mer musikk er der i alle fall.

– Jeg føler at jeg ikke har nok tid på jorda til å gjøre alt jeg har lyst til.