Bare en av fire historiestudenter er jenter

VOLDA: Selv tok Fure master i historie i Bergen, før hun så gikk videre til en doktorgrad som hun avla i 2002. Fure forteller at da hun utdannet seg besto halve klassen hennes av jenter. Nå er statistikken annerledes. 

– Jeg ser jo statistikken, og den er ikke så hyggelig. Hvor ble det av alle de kjempekompetente jentene? Det har jeg lurt på mange ganger, hvor ble det av de jeg vet var like flinke som gutta? 

Statistikk fra Høgskulen i Volda viser at kun en av fire av studentene som studerer fysisk på campus jenter. 

– Det er ikke så balansert som vi skulle ønske, det er langt flere menn som søker historie. Også blant de ansatte er det overvekt av menn.

Selv følte hun ikke på noe utfordring ved å være kvinne på studiet, og forteller at hun ble sluppet «godt fram og fikk god støtte fra mentorer, lærere og medstudenter».

Hva tror du er grunnen til at så få kvinner søker seg inn på historie? 

– Historie er tradisjonelt et mannsdominert fag. Det begynte som et nasjonsbyggende fag, hvor man trengte litt autoritet for å skrive og bygge fram historien om oss nordmenn. Det var det da menn som hadde. 

Slik er det ikke lenger, og for Fure er det viktig å understreke at historiefaget er under utvikling.

– Det er et fag som stadig åpner opp for flere historier som flere kan kjenne seg igjen i. Vi skulle gjerne hatt flere med minoritetsbakgrunn eller med skeiv bakgrunn, som kan grave tilbake i historien og finne sine forbilder. Vi må utvide og åpne faget, tenker jeg. Historiene er der, man må bare lete litt.

– Kvinnelige historikere vil bringe andre perspektiver som beriker måten vi ser på fortiden på.

Fure ønsker flere kvinner inn på feltet, og mener at det hadde bidratt til å få fokuset over på flere områder av historien. 

Hun tror kvinnelige historikere er mer opptatt av de menneskelige sidene av historiske hendelsene, mens gutta er mer opptatt av å forklare det som skjer, årsaken bak og følgene av det. 

– Kanskje vi hadde fått mer fokus på andre områder av samfunnsutviklingen, enn det med stat, krig og politikk å gjøre. Mer hverdagsliv, de livene kvinner tradisjonelt har levd.