Antibiotika: Ligger 31 prosent over nasjonalt gjennomsnitt

SØRE SUNNMØRE: 

I 2021 ble det skrevet ut 262 resepter på antibiotika per 1000 innbyggere i Norge. Ørsta er en av to kommuner på Søre Sunnmøre der legene skriver ut som mindre antibiotika enn landsgjennomsnittet.

– Ørsta har hatt stabil og god legedekning over flere år, og mange av legene er rutinerte. Stabilitet i legegruppa tror jeg absolutt bidrar til et høyere faglig nivå, sier kommuneoverlege i Ørsta, Marte Vaage Øye.

I Ulstein har bruken sunket jevnt siden 2016, men de har likevel et stykke igjen. 

– For de yngste aldersgruppene har vi redusert mye mer enn 30 prosent og er nå omtrent på landssnittet. Det betyr ikke at vi er i mål med arbeidet. Vi ønsker å få dette ned ytterligere, forteller kommuneoverlege i Ulstein, Inger Lise Kaldhol. 

Mål om redusering

Helsedirektoratet har som mål å redusere bruken av antibiotika i landet med 30 prosent.

I mars i år kom Helsedirektoratet ut med nye retningslinjer for utskriving av resept på antibiotika. Legene i primærhelsetjenesten skal generelt vente én dag lenger med å gi pasienter legemiddelet. 

– En mer restriktiv bruk av antibiotika er avgjørende for å sikre at effektive medisiner fortsatt er tilgjengelige for alvorlige infeksjoner, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Knut Berglund. 

Fremtidig antibiotikaresistens

Farene med overforbruk av antibiotika kan være mange. Forskning fra det medisinske tidsskriftet The Lancet anslår at nærmere fem millioner mennesker døde av antibiotikaresistente bakterier i 2021. 

– Høy bruk av antibiotika øker risikoen for utvikling av antibiotikaresistens, som vil si at bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika. Dette kan føre til at infeksjoner blir vanskeligere å behandle, lengre sykdomsforløp, flere sykehusinnleggelser og i verste fall økt dødelighet, forteller Berglund. 

Selv om kommunene kan virke som små brikker i et stort puslespill, kan de ha stor innvirkning på global antibiotikaresistens. 

– Det er viktig å hindre utviklingen av antibiotikaresistens med tanke på framtidens utfordringer med infeksjonssykdommer, sier kommuneoverlegen i Ulstein.

Flere mulige tiltak

Kommuner som sliter med høy bruk av antibiotika har flere tiltak de kan iverksette. Knut Berglund beskriver noen av dem.

Han mener at det starter med at ledelsen i kommunen må ha fokus på utfordringene og hvordan kommunen bruker antibiotika sammenlignet med andre kommuner. Helsepersonell bør få oppdatert kunnskap om temaet

– Det kan de få gjennom en rekke kurs og opplæringstiltak, for eksempel "SKIL", "KUPP", "RELIS" og "Gjør kloke valg", forklarer han.

Også økt helsekompetanse i befolkningen beskriver han som et viktig tiltak. Det kan bidra til å redusere unødvendig etterspørsel og bruk av "vent og se"-resept.

Vaksinering 

Overlegene i Ørsta og Ulstein viser begge til fokus på vaksinering i kommunene. 

– I Ulstein ser vi på det som viktig å opprettholde god vaksinasjonsdekning og bruke mindre antibiotika og mer smalspektra antibiotika, sier kommuneoverlege Kaldhol. 

– Vi har også relativt god vaksinasjonsdekning i Ørsta. Det bidrar til mindre sykdom og dermed mindre bruk av antibiotika. Vi jobber aktivt for å gjøre vaksinering enkelt og tilgjengelig, og innbyggerne er flinke å benytte seg av tilbudet, forteller kommuneoverlege Øye. 

Øye forteller at legene i Ørsta melder at innbyggerne er flinke til å akseptere og forstå når bruk av antibiotika er riktig og ikke, særlig småbarnsforeldre. De har også tatt i bruk et kurs som ligner på de avdelingsdirektør Berglund tipser om: Riktigere Antibiotikabruk i Sykehjem/Kommunale helseinstitusjoner (RASK). 

– Vi vil jobbe videre for å fortsette det gode arbeidet som allerede gjøres, avslutter Øye.

Nærnett har prøvd å kontakte kommuneoverlege i Hareid kommune, Andreas Hunger og kommuneoverlege i Vanylven, Cecilie Lillejord Oppedal, uten svar.

Folkehelsekoordinator i Vanylven kommune, Oddbjørg Vik Nordal, hadde ikke mulighet til å svare på spørsmål om tallene.