Halvparten av studenter mener det drikkes for mye

I følge årets helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) for studenter, har over 40 prosent av studentene et risikofylt eller skadelig forbruk av alkohol. Det er målt ut fra terskelverdiene til AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test, NHI.no). Halvparten av studentene mener også det drikkes for mye.

For en drøy måned siden var fadderuken i Volda. Da møtte spente nye studenter opp på Høgskolen for å møte sine nye medstudenter og studiehverdag. I løpet av fadderuken var det flere sosiale arrangementer der alkohol var en ingrediens.

Ellen Rangnes (20) var fadderbarn dette året. Hun sier at det ble en del drikking i fadderuken.

– Når de fleste drikker alkohol blir man jo påvirket av det. Man drikker gjerne mer enn man ville ha gjort, så det er kanskje et lite drikkepress. Også har man jo drikkeleker hele tiden på vors. Skal man stå og chugge Pepsi Max da, som et alternativ?

Ifølge SHOT-undersøkelsen har mange norske ungdommer et risikofylt eller skadelig forbruk av alkohol. Rangnes syns ikke det er overraskende.

– Nei, det kommer ikke som et sjokk. Fest og alkohol er en del av norsk kultur. Jeg kjenner også få som ikke drikker.

Ellen Rangnes forklarer at hun opplevde fadderne ved høgskolen som flinke til å ikke presse på drikke.

– De sa gjerne «alle sammen drikk nå, eller de som vil kan». Det var mye alkohol på både faddere og fadderbarn, det skal jeg ikke legge skjul på. Men jeg føler det var opp til en selv.

Ved siden av Ellen sitter venninnene, Maya og Tina. De syns derimot det var overraskende at såpass mange studenter har et sånt forhold til alkohol.

– Jeg vet jo at de fleste studenter drikker, meg selv inkludert, men at bare litt under halvparten har et skadelig forbruk syns jeg er sykt. Samtidig kan jeg forstå det på grunn av drikkekulturen til norske studenter, sier Maya.

Tina sier seg enig, og mener studenter til tider drikker for mye. Dette gjelder spesielt når det er større, planlagte arrangementer, slik som fadderuken.

Eilert Løvenskiold (20), ny journaliststudent ved høgskolen, drakk kanskje et par cider på fest i fadderuken. Han forklarer at det finnes gode grunner til å ikke drikke så mye.

– Jeg drikker, men vesentlig mindre enn det jeg har inntrykk av at de fleste andre her gjør. Å drikke for fyllas skyld er ikke målet, og det handler egentlig om at å ikke kjøpe altfor mye alkohol er også en grei måte å spare penger på.

Løvenskiold sier videre at han kjente på et drikkepress, men at det helst kom fra han selv. Han beskriver det som en følelse av at han helst burde opptre i tråd med det som forventes i studietidenes oppstartsfase.

– Av og til kunne jeg ta meg i å tenke at jeg deltok i fadderuken på feil måte. Jeg var aldri i tvil om hva som var alkoholfritt og ikke. Likevel savnet jeg flere alkoholfrie alternativer. Jeg opplever at det er ofte er lettere å bli kjent med folk og vite hvor jeg har dem i edru tilstand.

Vil ha flere alkoholfrie arrangementer
Over 60 prosent av studentene ønsker flere alkoholfrie tilbud. Lone Ellingvåg Knutsen, studenthumanisten ved Høgskolen i Volda, mener dette viser at det er et stort behov blant studentene.

– De savner å kunne bli kjent på andre arenaer og møtes gjennom interesser og ikke promille. Mange forteller om en frustrasjon rundt at det ofte blir mye fokus på å møtes gjennom fest og vors.

Hennes rolle er å jobbe for å skape møteplasser, tilbud og arrangementer som er aktuelt i livet som student. Det er ofte i samarbeid med de andre velferdstilbudene på Høgskolen.

Fadderne ville inkludere alle
Eirik Glestad (musikkstudent) var fadder dette året, og forklarer at han prøvde å lage opplegg der nye studenter fikk tilbud om arrangementer både med og uten alkohol.

– Vi hadde flere separate aktiviteter som var et fint og avslappet alternativ til drikking. Vi hadde for eksempel klatring eller alkoholfri samling på Årneset, samtidig som det var fest. Da hadde vi alternativer som passet alle og fadderne byttet på å være med på det ene og det andre arrangementet.

Faddersjefen var fornøyd
Årets faddersjef, Mathilde Tafjord Rødhammer, var fornøyd med innsatsen til årets faddere. Hun forklarer at styret har vært komsekvente med å presisere til fadderne at drikkepress ikke var ok. Det ville gi konsekvenser.

– Vårt fokus i år var at arrangementene skulle være inkluderende for alle, uansett om de drikker alkohol eller ikke. Jeg tror de fleste var fornøyde med årets opplegg. Det er klart det blir litt støy, men sånn er fadderuken.

Opp til studentene å få i gang tilbud
Under pandemien fikk høgskolen bevilget midler fra Utdanningsdepartementet til lavterskeltilbud for studenter. Da hadde de blant annet «Mat og Prat», en sosial sammenkomst der man kunne samles og spise middag uten alkohol i kantinen på Høgskolen. Ideen bak dette tilbudet kom fra studentene som selv ønsket hyggelige og uhøytidelige tilbud under pandemien.

Nå som ting er tilbake til normalen, er det mer opp til studentene å få i gang møteplassene igjen, forklarer studenthumanist Lone.

– Det er spesielt gjennom studentorganisasjonene og initiativ i klassene og fra engasjerte studenter. Alle avdelingene på HVO har fått ekstra midler i år til å lage gode sosiale og faglige møteplasser – og alt der skal være alkoholfritt.

På høgskolens hjemmesider finner vi tre ulike planlagte alkoholfrie tilbud. Tekst og tanke er et av dem, der man kan drikke en kaffe og diskutere tekster siste onsdag hver måned. I september har Rokken studenthus samtalecafe (27.09) og biblioteket tilbyr kurs med middag (28.09).