Hudfletter oppdrettsplaner: – Som å drite i eget matfat
Gadus Group vil etablere et sjøanlegg for torskeoppdrett i Volda kommune. Oddvin Bjerkvik og Naturvernforbundet er redd det vil ødelegge fjorden.
– Dette er ikke en spøk. Over tid kan det bli veldig ødeleggende. Det finnes allerede flere oppdrettsanlegg i nærheten som forurenser fjorden med fôr-rester og medisiner, sier Oddvind Bjerkvik
Han står og skuer utover fjorden ved Alida. Bratt og skogkledd terreng leder ned til vannkanten, et par kilometer unna der han selv bor – 15 minutter med bil fra Volda sentrum.
Oppdrettsselskapet Gadus Group nærmer seg med stormskritt en avtale som vil gi dem tillatelse til å bygge et sjøanlegg akkurat her. Volda kommune har gitt grønt lys til etableringen. Det samme har Statsforvalteren og Kystverket. Nå gjenstår godkjenning fra Mattilsynet før fylkeskommunen har siste ord i saken
Bjerkvik frykter for fremtiden til fjorden dersom også dette anlegget realiseres.
– For oss som bor her vil det kun gi negative ringvirkninger. Oppdretterne stikker av med fortjenesten, og vi vil sitte igjen med ødelagte fiskeplasser og flere typer forurensing som følge av anlegget og avfallet fra torsken. Det er røveri av lokalbefolkningen, mener han.
Tror på 10 nye arbeidsplasser
Sunnmøre Torsk AS ble stiftet i juli 2020, med formål å etablere seg i regionen. De er et datterselskap av Ålesund-baserte Gadus Group. Med seg på investorlaget har de det belgiske familieselskapet FDC Capital.
– Vi er en oppstartsbedrift i sterk vekst. Bare i år har vi gått fra fire ansatte til nærmere 40, sier samfunn- og myndighetskontakt i Gadus Group, Falk Daniel Øveraas.
Gadus Group eier et klekkeri av torskeyngel på Stadsbygd på Fosenhalvøya. Derfra sendes torsken til et tilvekstanlegg på Tjeldbergodden på Nordmøre. Når torsken har vokst seg stor nok, sendes den videre til et sjøanlegg. I skrivende stund har Gadus Group ett sjøanlegg i drift, i Davik i Nordfjorden.
– Planen er å ekspandere videre i andre regioner med anlegg av samme størrelse, sier Øveraas.
Og det er nettopp her Alida kommer inn i bildet.
– Det omsøkte arealet vil etter planen fylles av to rekker med fem bur og åpne merder med en omkrets på 90 -160 meter.
Selskapet har søkt om en samlet tillatt biomasse på 3599 tonn. Akkurat hvor mye torsk det blir i anlegget avhenger av yngleprossesen, men et slikt anlegg vil generere flere nye arbeidsplasser, ifølge Øveraas.
– På sikt trenger vi rundt 10 arbeidere i Volda. I Davik har vi allerede ansatt seks personer. Volda kommune har vært positive til planene våre hele veien, noe vi er veldig glade for.
– En umoden næring
Nye arbeidsplasser virker ikke forlokkende på Naturvernforbundet i Volda og Ørsta, som sendte inn en klage til Statsforvalteren etter at planene til Gadus Group ble offentliggjort.
– Torskeoppdrett er fremdeles en umoden næring som samfunnet ikke er forberedt på. Det er nødvendig å gi dette tid, slik at næringen utvikles på naturen sine premisser, mener leder i Naturvernforbundet i Volda, Knut Olav Festø.
Han synes myndighetene overlater for mye ansvar til oppdrettsnæringen alene.
– Samfunnet må ta tak i dette. Torsken rømmer minst like lett som laksen, og det er ikke særlig bra. Der mye fisk blir samlet på ett sted, må man også regne med sykdom.
Festø viser til en fersk rapport fra mai i år der Havforskningsinstituttet blant annet peker på manglende kunnskapsgrunnlag om torskeoppdrett. De konkluderer med at torskeoppdrett kan påvirke kysttorsken.
– Rapporten forsterker den skepsisen vi opprinnelig hadde, sier han.
“Kunnskapen om effekten av genetiske interaksjoner mellom domestisert oppdrettstorsk og villtorsk er i stor grad manglende. Vi har imidlertid mye kunnskap om negative effekter av rømt oppdrettslaks", heter det.
Kan ikke garantere at rømning ikke skjer
– Vi er klare over rapporten, og har en god dialog med Havforskningsinstituttet. Det jobbes kontinuerlig for å øke kunnskapsgrunnlaget, sier Falk Daniel Øveraas i Gadus Group.
Men det er umulig å garantere at rømning ikke skjer, ifølge Øveraas.
– God oppfølging, solid utstyr, jevnlig vedlikehold og kameraovervåkning i merdene vil minimere risikoen.
– Det er lakseoppdrettsanlegg i nærheten av det omsøkte arealet. Hvilke vurderinger har dere gjort rundt risikoen for spredning av sykdommer?
– Når det gjelder oppdrett av torsk er ikke lakselus noen utfordring siden denne ikke går på torsk – man slipper dermed avlusing. Når det gjelder andre sykdommer på torsken, blir det her foretatt vaksinering mot flere sykdommer, og ellers jevnlig testing.
Avstandskravet til nærmeste lakseanlegg blir opprettholdt i henhold til Mattilsynets bestemmelser, forsikrer Øveraas.
– Avstanden blir ikke et problem for vår virksomhet i Voldsfjorden. Naturvernforbundet må gjerne komme med sine bekymringer, men her forholder vi oss til de retningslinjene som fagmyndighetene legger for næringen. Dersom man ikke skal kunne stole på forvaltningen, blir det krevende å drive næringsliv.
– Jeg hadde ikke brydd meg dersom merdene var lukket
Oddvin Bjerkvik har brukt fjorden som rekreasjonsområde så lenge han kan huske, og fisker med garn til eget bruk. Han hevder han allerede har sett konsekvenser av de eksisterende lakseanleggene, og ser mørkt på fortsettelsen.
– Jeg har dratt opp sei som er så full av pellets (fiskefôr, journ.anm.) fra oppdrettssanlegg at den ikke kan spises. Noe av det jeg frykter aller mest, er at forurensingen kommer så langt at man ikke lenger kan spise fisken man henter opp fra fjorden.
Han har sendt inn leserinnlegg til lokalmediene og klaget til fylkeskommunen. Nå er han redd han ikke får gjort mer i sin protest mot oppdrettsselskapet.
– Jeg hadde ikke brydd meg dersom merdene var lukket eller om anlegget ble lagt på land. Det er de åpne merdene som er problemet. Det er som å drite i eget matfat.
– Vi er svært opptatte av lokale ringvirkninger
Gadus Group har valgt en driftsmodell som de på sikt håper vil bestå av flere små anlegg spredt langs kystlinjen.
– Nordmøre, Romsdal og Trøndelag er andre regioner vi har planer for. Med lav tetthet og færre fisk i flere anlegg unngår vi et unødvendig stort trykk på naturen. Dette handler jo både om fiskevelferd og miljøavtrykk.
Øveraas har forståelse for at oppdrettsplanene ikke faller i like god jord hos alle.
– Torskeoppdrett er ikke nytt i Norge, men det er lenge siden sist noen drev i stor skala. Vi er opptatt av å drive kunnskapsformidling. Når folk ser hvor strenge kravene er, og at vi er en seriøs aktør, håper vi det kan bli bedre. Kritiske røster er viktig.
– Hva kan man forvente av lokale ringvirkninger?
– Vi er svært opptatte av lokale ringvirkninger. Etter noen måneder med drift i Davik ser vi nå at det legges igjen mye i lokalsamfunnet, gjennom alt fra bruk av lokale leverandører, nye arbeidsplasser og sponsing av idrettslag.
På spørsmål om hvordan anlegget vil påvirke lokalt fiskeri svarer han følgende:
– Ved etablering av et akvakulturanlegg er det Fiskeridirektoratet som tar en vurdering rundt fiskeri. Vi mener selv at konfliktene med lokalt fiskeri vil være begrensede
Endelig avgjørelse i november?
Søknaden til Gadus Group ligger til vurdering hos myndighetene: Svarfrist for Mattilsynet er 2. oktober. Statsforvalteren ga tillatelse etter forurensningsloven 15. september. Kystverket ga tillatelse etter loven om havner og farvann 17. september.
Søknaden går videre til fylkeskommunen dersom samtlige av statlige etater godkjenner planene. Fylkeskommunen vil til slutt vurdere søknaden etter akvakulturloven og eventuelt fatte endelig vedtak.
– Fylkeskommunen har en måned på seg til sluttbehandling. Hvis myndighetene sender inn innen 2. oktober, ferdigbehandler fylkeskommunen saken innen 2. november. Men det kan ta lenger tid. Det avhenger av kompleksiteten i saken, sier Rebekka Varne, rådgiver for akvakultur i Møre og Romsdal fylkeskommune.