TØFFE FORHOLD: Mange båter og skip har forlist på grunn av de vanskelige værforholdene på Runde.

– Det er livsfarlig

Skipet var lastet med gull- og sølvmynter med kurs mot Sørøst-Asia. Halvannen måned senere lå vraket på havbunnen utenfor Runde i Herøy kommune. 

Publisert

RUNDE: – Her ser dere rester fra underkjeven fra et menneske. Det henger fortsatt på en tann, eller er det en jeksel kanskje?

Det sier forsker Nils Roar Hareide, da Nærnett møter han på Runde Miljøsenter. 

Inne på museet finnes den største og viktigste kulturarven til den lille øya i havgapet, ytterst på Sunnmøre. 

Det kostet over 200 menneskeliv. 

UTDYPER: Forskeren Nils-Roar Hareide betrakter skattene og de historiske gjenstandene på museet.

– Runde er veldig stolte av skatten, og ikke minst at den er her, meddeler forskeren stolt. 

For det har ikke alltid vært sånn. 

Store deler av skatten ble hentet opp av tre sportsdykkere i 1972. Der hadde den ligget  urørt i 250 år. 

Dykkerne fikk beholde noe, mens resten gikk til staten og museer.

I flere tiår lå skatten på Bergen Sjøfartsmuseum, før Hareide tok den personlig imot da den ble flyttet over til Runde Miljøsenter i 2011. 

Siden da har skatten ligget trygt, like ved der den først ble funnet, i skjæret på Runde. 

EDELT METALL: Gullmyntene ble funnet på havets bunn, 250 år etter at Akerendam forseilet på Runde.

Skatten skal være anslått å ha en verdi på rundt 40 millioner kroner, eller en fjerdedel av et norsk statsbudsjett på 1700-tallet, avslører forskeren. 

Men hvorfor havner et skip lastet med enorme verdier på en øy med knappe hundre beboere?

Vi skrur tiden tilbake. 

Jomfruturen fra Nederland

STORE BØLGER: Runde er kjent for sine harde værforhold.

Tidlig en morgen i 1725 legger handelsskipet "Akerendam" ut fra den nederlandske øya Texels. Med kurs mot Batavia, det som vi i dag kjenner som Jakarta i Indonesia, drar den ut på sin jomfrutur med over 200 personer om bord. 

– Det var stort sett unge menn og kvinner, også noen norske som ble rekruttert da nederlenderne var i Norge for å handle tømmer, forteller Hareide. 

Nederland var på denne tiden verdens største skipsnasjon, der de hvert år bygde om lag 100 skip på størrelse med Akerendam, meddeler forskeren. 

MODELL: Slik så skipet "Akerendam" ut.

Skipet skulle handle dyrebare varer, som muskat og nellik fra de nederlandske koloniene i Asia.  

– De hadde sin faste rute, og visste nøyaktig hvordan de skulle komme seg til Sørøst-Asia, sier Hareide. 

På grunn av piratvirksomhet i den engelske kanalen var skipet nødt til å skifte kurs. 

Mannskapet er nødt til å seile rundt Shetlandsøyene- i ukjente farvann. 

OMVEI: Skipet måtte seile rundt Shetlandsøyene.
KONFLIKT: Sjørøvere i den engelske kanalen, førte til at skipet måtte endre reiserute.

– Her går det galt

 Akerendam blir overrasket av uværet og mister kontakt med sine to følgeskip. 

Skipet med over 60.000 gullmynter blir drevet av havstrømmen opp mot norskekysten. Der er det helt andre værforhold enn det nederlenderne er vant med. 

– Båten hadde et smalt kjøl fordi den var tilpasset kanalene i Amsterdam. Derfor mistet den kjapt kontroll da den møtte på bølger. 

– Det er her det går galt for nederlenderne, avslører 69-åringen. 

UKJENT FARVANN: Mannskapet på Akerendam var ikke forberedt på norsk sjø.

– Det var ikke uvanlig at bølgene kunne slå 30-40 meter inn på land, utdyper Hareide. 

Halvannen måned fra skipet kastet loss i Texels, våkner Runde-beboerne opp til skipsvrak en tidlig mars-morgen. 

Det 250-meter lange skipet med en vekt på 900 tonn, ligger nå som et vrak i fjæra på Runde. 

Rundt 200 personer døde. 

Ingen overlevde. Enorme verdier er etterlatt på mange meters dyp. 

– Det må ha vært traumatiserende å være på båten. Det er den største skipsulykken langs kysten vår, en skikkelig katastrofe, sier en preget Hareide. 

300-års markering

I år er det 300 år siden skipet sank. Det ble selvfølgelig markert på samme sted som hendelsen tok plass i 1725. 

FORNØYD: Hareide er glad for å kunne markere 300-års jubileet.

– Vi hadde et jubileum på lørdag, der 300 personer kom for å se på skatten og delta på forskjellige type arrangementer, sier Hareide. 

Markeringen bestod blant annet av fjøretur, skattejakt for de minste, kor og dykke- demonstrasjon. 

Nærmere 50.000 besøker Runde hvert år for å oppleve historien og ellers det unike naturlivet som fugleøya har å by på. 

Powered by Labrador CMS